Teksten til «Et Vakkert Sinn» finner du her, og du kan f.eks. høre den her

Tittelen er tatt fra filmen A Beautiful Mind, som handler om en schizofren matematiker, som het John Nash. Han fikk Nobelprisen i økonomi i 1994 og døde i en trafikkulykke på vei hjem fra flyplassen da han hadde vært i Norge og fått Abelprisen i matematikk i 2015. En nydelig beretning om et slitsomt liv, for å få til å fungere med de begrensningene og utfordringene man har.

Et Vakkert Sinn handler om min sønn som har asperger og en uspesifisert tilstand i autismespekteret, pluss OCD (tvangstanker). Teksten ble skrevet som den første i samarbeidet mitt med Frode. Utgangspunktet var en hendelse hvor John Arvid opplevde å bli kjørt i fra etter en øvelse en gang. Han er ikke alltid like rask ut døren, fordi han har så mye han må sjekke først, som er en tvangsutfordring for han. Dermed hadde de han skulle sitte på med i bil, kjørt sin vei da han endelig kom ut. Jeg skrev en mail til dem det gjaldt og forklarte hans tilstand og den fikk dessverre ikke de gode konsekvensene. Det passet seg ikke å skrive sånn, fikk jeg vite og dermed skrev jeg selvsagt en tekst om det og. Sendte den til Frode og fikk melodi i retur. Uten bro, så jeg ble med å lage melodien på bro og da falt låten på plass.

Vi valgte å spille den inn med gitar og sang. Den kunne lett ha fungert med et helt band, men det er nå ikke tingenes tilstand og låten står seg slik vi gjorde den. Tøff og sår rockelåt om retten til å få være seg selv.

Dette ble også opptrinnet til tekst om ‘vi invalide’, om at når normalt er trangt er det mange som faller utenfor. Om at de normale laget dette utenforskapet og at det ikke lenger er plass til mennesker som er annerledes eller har funksjonsutfordringer. Samfunnet er tuftet på at du er skoleflink, presterer, leverer, er sosialt flink og på jobb 200 % av døgnet. Man mister essensen i livet, der det kreative og vakre oppstår. Alt blir resultatorientert og prestasjonsdirigert og man mister fargene, kjærligheten og muligheten til å være fornøyd og skrekkelig mange blir uten lønna arbeid og annerkjennelse for det de gjør.

John Arvid er utdannet fotograf, spiller i eget band, i mitt band og er mye ute på konserter og er en sosial fyr. UFFA-miljøet skal ha stor takk for å inkludere alle mennesker med alle utfordringer. John Arvid tar mye konsertbilder og er en stor ressurs i vårt liv. Det er hardt nok for ungdom generelt å funke innenfor normalen, så vi påpeker utenforskapet som er skapt av ‘de der’ og hva ‘de der’ faktisk går glipp av.

Teksten er om et vakkert sinn og det er ikke så mye mere å si om det.