• 8. juli 2018
• Tidsbruk: 8:28
• Distanse: 27.7 km
• Totalt: 37.6 km
• Været: Nydelig sommervær

Startet trackingen fra stasjonen i godvær med godt følge, Bernt Marius. Mannen min som også kan gå i stillhet. Det rare er at når jeg begynte å like stillheten ble jeg mer nysgjerrig på hans stillhet og setter pris på den, mot før kunne jeg bli irritert når det ble stille. Mye man skal lære om seg selv. Vi vandrer med friskt mot langs pilegrimsløypen, men merkingen var ikke superb, så vi gikk oss bort. Det rant noen gloser av meg, som det gjør, når jeg føler at jeg har «sløst bort tiden», noe som jeg senere skulle forstå som vel så viktige steg å ta for å lære.

Beundringen av den trønderske naturen startet her. For et landskap. Har aldri sett det sånn før. I sakte tempo får en det vakre med seg. Gård på gård med det intense grønne og det frodige overalt.

Lunsjen tok vi på en benk ved ruinene av Munkeby kloster, grunnlagt 1150/1180. Ble nedlagt som kloster rundt 1200 tallet. Skulle absolutt vært et stempel der. Bernt’s fascinasjon av oldtiden kom til sin rett og heldigvis har han like stor glede av å vandre som jeg har. Fascinerende å tenke på at her har det bodd kvinner som har viet sitt liv til denne stillheten. Det guddommelige begynner å ta form på turen. Føler meg rik allerede.

I dag gikk vi langt og det kjentes i mine knær, så det var fint å avslutte med et godt måltid på Mintage på Levanger, et sted jeg aldri ville fått prøve uten denne rare ideen om å gå meg i form. Etterpå tok vi toget hjem.

Innsikt: Å gå feil er en viktig lærdom.