• 9. juli 2018
• Distanse: 9.9 km
• Tid brukt: 4:55
• Været: Sol og litt vind

Alle veier fører til Rom, sies det og denne starter i Stiklestad Kirke, der det sies at Olav den hellige er begravet. Nå skal jeg gå herfra og gå meg i form.

Ideen startet da jeg fikk et nyhetsbrev av Gitte Jørgensen – forfatter, coach, underviser og journalist, hvor hun spurte om jeg hadde mot til å si hva jeg ønsket meg for sommeren og om jeg våget å si det høyt, det gjør jeg! JEG SKAL GÅ MEG I FORM. — 

Jeg startet dagen med å ta toget fra Trondheim til Verdal, for å vandre til Stiklestad alene. Ikke lange turen, men på veien fikk jeg en fjær i hodet. Jeg er nødt til å vandre langt og jeg er nødt til å vandre stort sett alene. Å gå er et lavterskeltilbud som fungerer godt når man har forsøkt alt. Å sette den ene foten foran den andre skal bli min besettelse i lange tider, helt til jeg er kommet fram til Rom eller kanskje gir jeg meg før, som Forrest Gump gjorde, han stoppet og snudde plutselig om, fordi han følte jeg ferdig med å løpe, som han gjorde i flere måneder. Eller kanskje går jeg lengre…

Veien er målet. Rom er en show-off greie som jeg vet jeg kan klare. Men klarer jeg å være mere tilstede i livet jeg har blitt tildelt? Jeg trenger en bedre helse. Jeg føler meg konstant utslitt og det hjelper å gå, jeg kan ikke sitte i ro, selv om jeg er erklært ufør.

Jeg er Betty, jeg er 54 år, uføretrygdet, hadde kreft i 2005 og har etter dette strevet med fatigue, senskade etter kreftbehandlingen. Gav slipp på min artistkarrière i 2017 og det føltes som en lettelse. Nå vet jeg ikke hva jeg skal, men jeg kan begynne med å ta ansvar for meg selv.

Jeg var alene i kirken på Stiklestad. Jeg tok et godt tak i steinen som er skjult bak alteret i kirken, steinen som Olav visstnok skal ha falt ved og lovet meg selv å vie nok oppmerksomhet innover, til jeg opplevde å ha kontakt, intimitet og kraft i meg selv igjen.

Innsikt: Å ta grep føles bedre enn å vente.