• 10. juli 2018
• Tidsbruk: 07:03
• Distanse: 22.3 km
• Totalt: 59.9 km
• Været: Kjempefint

Dette var dagen jeg følte at det virkelig startet. Våknet, pakket, tok toget til Levanger og startet GPS’n der. Jeg oppsøkte kirken der for å få stempel i mitt pilgrimspass og der var det en begravelse for en kvinne på 47 år. Fullsatt kirke. I stedet for å vente, takker jeg inderlig for dagen jeg får og står der stille en stund og reflekterer over livet. Det kom en prest bort til meg og jeg fikk signaturen hans i passet, Dag Husby, før jeg la ut på de to milene jeg skulle gå.

Jeg gikk over en bro og startet med å gå feil retning. Ikke helt tilstede der, men med bedre humør. Fikk gå på en nydelig høyde, forbi asylmottak og inn i skogens mysterier. Etterhvert som jeg går kommer jeg mere i kontakt med det gudommelige i alt. Godt å ha den tilstanden der, for ofte trenger tankene på. Blandingen av lettelse og sorgen over at jeg måtte gi meg som artist og tapet av min bror, som døde desember i fjor.

Bestemte meg for å raste ved Alstadhaug kirke. Der var det nok en begravelse for en jente på 35 år. Fullstappet kirke. Pratet med mannfolkene som kjørte begravelses bilen, de satt på en benk i kirkegården og røykte. En vanlig arbeidsdag for dem. Jeg gikk ikke inn, men satt meg i prestegårdshagen og spiste min mat. En kvinne som bodde der kom og velsignet maten og jeg fikk gå på do inne. Gikk inn i kirken når alle var gått ut og fant stempelet selv og stemplet meg inn der.

Et nytt åpent landskap tittet fram og jeg trives veldig godt å det åpne. Nydelige hus å kike på. Langt å gå og en del asfalt. Det er drepen for mine knær, men jeg kom frem til Falstad til slutt, etter å ha gått til feil sted, også der. Alt var stengt der, men etter 10 minutter kom Bernt kjørende og hadde en kjølebag med en kald Dahls øl i. Den beste ølen jeg har smakt denne sommeren!

Innsikt: Det er ikke gitt at man skal bli gammel.