Mitt indre kompass – min indre GPS

Så er det altså bestemt. 4. Mai er avspark, men alle steg frem til da leder opp mot reisen. Nå vet jeg hvorfor jeg greier å holde fast, fordi jeg skal til Rom. «Hvorforet» er på plass. Jeg har alltid visst hvordan man kan komme seg i bedre form, ned i vekt etc., tusener av kommersielle manipulering har lært meg ett og annet triks, men har manglet hvorforet for å kunne klare å holde fast før payoff’en skulle vise seg fram. Har gitt opp, fordi det i min alder er så alt for lett å finne unnskyldninger for å kunne unne seg noe godt, «lever bare en gang», «det må da kunne gå an», innlærte sosiale skills som alltid innebærer mat og alkohol. Vanskelig å holde seg sterk og holde hodet klart når jeg ikke har hatt et hvorfor. Nå har jeg Rom. 

Jeg vil overvinne meg selv og jeg vil leve, ellers er ikke livet noe værd. Jeg vil ha opplevelsen av å ha gjort det jeg kunne for å ha en god helse. Slutte å Stange hodet i veggen, ikke fordi det gjør vondt, men fordi det er en Dum ting å gjøre. 

Jeg har nådd spygrensen av meg selv. Selv alle positive ferdigheter er blitt irriterende, fordi de er automatiserte og jeg blir i stor grad styrt av dem. Det går an å overgjøre alt, selv positive tiltak. Etter at jeg siste gang gikk ned for telling, for ca et år siden, måtte jeg se på hvordan hverdagen og rutinene mine arter seg. Mine sosiale ferdigheter har vært mye «å trøste og bære» folk og jeg er god på å være nær folk som trenger en utstrakt arm, men denne gratiscoach-greien har gått ut over meg selv. Ihvertfall har jeg ikke greid å følge opp meg selv i noe særlig grad. Bestandig har jeg sagt i mitt sosialpedagogisk arbeid som barnevernspedagog, at arbeidet er ikke særlig mye verd hvis jeg ikke kan etterleve og følge opp meg selv. Alt for mange hjelpere har ikke stell på seg selv, meg inkludert. Jeg skal absolutt ikke trakassere meg selv for å være en god hjelper, men ideen er at man må bestemme selv. Automatisering er problemet. Jeg gjør det på autopilot. Det er ingen sin feil, ikke min  engang, men jeg kan gjøre noe med det, nå som jeg er klar over feilen. Nå er jeg i metning. Oppbrukt. Utbrent. Lei av å stå til tjeneste. 

Innsikt: Jeg vil overvinne meg selv og jeg vil leve, ellers er ikke livet noe verdt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s