Dikte en dag – Del 4

Noen av mine treningspensjonistvenner, som jeg drikker te/kaffe med helst 3 dager i uken. Helt uvurderlig. De kommer til å heie på meg her i fra til Rom.

Jeg klarer å holde meg organisert og fokusert, egentlig ganske rart, siden det jeg gjør ikke har noen betydning for noen. Jeg setter av tilmålt tid til trening, regnskap, mail, fb, spising, lesing, skriving og gleder meg til brodering i kveld. Var på quiz i går,og har da brukt opp meg selv sosialt for denne helgen. Tror ikke folk skjønner hvor gåen jeg er, men det spiller jo fint liten rolle. Bernt mener at jeg aldri kommer til å se ut som en som trenger hjelp. Men man blir altså ikke uføretrygdet uten at det er grunn for det. Null restarbeidsevne. Tåler ikke stress. Ikke press. Ikke forventninger. Derfor jeg i stor grad må gå til Rom alene. Må følge kroppens eget tempo. Må følge med hele tiden om jeg drar det for langt.

Gleder meg til å blogge om turen. Særlig budsjettet som er på 500 kroner per dag. Når jeg bruker mindre en dag, kan jeg plusse på det restrerende beløpet på neste dag og kanskje logge meg inn på et hotell i ny og ne. Denne uken kjøpte jeg meg kjole. Jippi. Lenge siden nå. Den veier 207 gram og skal bli med på turen selvsagt. Man må pynte seg en gang i blant.

I kveld blir det Sushi med farris. Funker fint på en fredag.

Innsikt: Å blogge om hva man gjør i en prosess som denne, forplikter og skaper fokus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s