I dag var jeg hos søvnapné-ekspertisen i Trondheim og vi var skjønt enig om at jeg har stor utbytte av CPAP -apparatet. Jeg leverer henne en brikke og hun laster ned data om hvordan jeg sover. Unike saker.

Så i dag dro jeg på meg en kjempeutgift. 11 000 kroner for en reise-CPAP. Veier 300 gram. Vi har jo en oppspart buffer som skal gå til vaskemaskin eller reise i begravelser og sånt, men vi får håpe at vaskemaskinen holder og at ingen dør med det første. I dag besluttet jeg derfor raskt at denne bufferen får også romme CPAPen, det er ikke noe å diskutere faktisk. Jeg begynner å bli dyr i drift, men jeg er verd det.

CPAP-opplegget har virkelig endret livet mitt fra under null energi til noen hakk over. Jeg er så takknemlig og strålende fornøyd med økt søvnkvalitet. Det er CPAP’en som gjør at jeg kan tenke tanken på å gjennomføre prosjektet «Å gå til Rom». Føler at kroppen får restituert seg og jeg har fått energi til å holde fast i sunne valg og holde ut lenge nok til at payoff er mulig. Jeg har fått krefter nok til å jobbe ut det ‘dårlige vanedyret’ og fått på plass noen gode vaner. Det er ikke lenger så slitsomt å ‘holde ut’ eller ‘stå i’ oppgaven eller valget jeg har gjort, fordi jeg har litt mer energi til å stå i mot fristelser. Stå i mot hjernen som kan begynne å forklare og rettferdiggjøre gamle mønstre fordi den vil tilbake til der jeg var, fordi hjernen liker mønstre, hjernen liker ting slik de var, men siden det bare er 38 cm mellom hjerte og hjernen og kroppen imellom har det bedre, er det lettere å velge det som på lang sikt er bra for meg. Det er lett å skjønne hvorfor folk faller tilbake til gamle vaner. Vårt behov for umiddelbar bedøvelse og tilfredsstillelse får hjernen vår til å slutte å tenke smart.

Det er kanskje vanskelig å forstå, men det at jeg har valgt at jeg skal gå til Rom, hjelper meg også til å løfte blikket og livsprosjektet som består av et enkelt mål: Økt livskvalitet. Selv om jeg sikkert får god helse av å gå, må jeg ha et noen lunde utgangspunkt for å kunne gjennomføre, så jeg etterstreber å holde fokus og ikke miste meg selv igjen.

CPAP-maskinen er som å ta et direktefly til målet, i stedet for et melkerutefly, som må lette og lande hele tiden. Jeg slipper å bli utslitt bare av å eksistere.

Det er fredag. Etter møte med søvneksperten var det meningen å trene, men jeg hadde ikke flere krefter igjen. Det er alvoret.

Jeg skal ut å spasere som et avbrekk mellom dag og ettermiddag.

God helg!

Innsikt: Det er viktig å huske verdien av å være uthvilt.