- 28. Mars 2019
- Tid brukt: 08:12
- Distanse: 23.7 km
- Totalt: 498.2 km
- Vær:et Vårlig, litt sol, overskyet for det meste
Startet i mitt eget tempo fra Thon hotell i Otta. Fikk forresten SPORTpris, 20% avslag pga pilegrim, på Hageseter fikk vi Turistforeningspris og nå som jeg er fremme ved Vertshuset Sinclair på Kvam får jeg en pilegrimspris, som jeg ennå ikke vet hva er, men alle vet at skal du gå til Rom, eller er du Pilegrim, så er budsjettet ‘Så DER’. Folka på Vertshuset Sinclair har nylig tatt over her og jeg ble møtt med nysgjerrighet og vennlighet.
Perfekt pilegrimssted om jeg må si det selv. Motellaktig, 200 meter fra Kvam kirke. Tok en øl og dro til rommet for å spise Real Turmat. Fikk låne en vannkoker. Menyen deres var grei nok den, men ikke for meg som trenger litt kontroll på hva jeg spiser. Kebab, pizza og burger. Jeg går ikke ned den gaten der. Så det blir Couscous med linser, altså vegetar, merkverdig valg egentlig, men jeg sitter nå her og venter på at det skal godtgjøre seg med varmtvannet.
I morgen skal jeg kun gå til Vinstra. Har bestemt meg for å rekke polet for en flaske vin. Det er ca. 13 km dit, så da må jeg starte seinest kl. 11, hvis jeg ser på gang-hastigheten i dag. Jeg skal bruke ettermiddagen til å vaske klær og se hva som skjer på Vinstra. Skal besøke Kvam kirke før jeg går, så jeg har bestilt frokost til kl 09:00.
Fornøyd med dagen. Asfalt hele veien. De 5 første og de 5 siste kilometerne er de km hvor jeg snakker mest med meg selv. Etter 20 km er det drygt, men det er bare å sette en fot foran den andre. Får mye ut av spesialtimene med tankene. Greier å observere de mere enn å være invadert. Kan velge litt mere enn før. Velge hva jeg vil tenke på og ikke bli tatt av tanker og følelser. Regner det som en klar seier.
Sekken er så tung som den er og den blir ikke lettere etterhvert, så jeg har forsøkt å kjenne etter kroppens tempo. Høyre kneet fikk seg en liten vri ved fallet på ski fra Hjerkinn til Hagaseter og muskelen i låret er en gammel venn som sier i fra. Rister på beinet mellom stegene. Tror at jeg har grepet på det. Det er en kunst å regulere seg, så man ikke går på en smell. Det er langt å gå til Roma, mil etter mil, så det er bare å lye kroppens signaler. Etter 55 år, skulle jeg endelig lære.
Innsikt: kroppen har sitt eget språk, holder på å lære og lytte.
Eg e' på vandring 
Ja så er du endelig kommet igang på ordentlig. Dette har du ventet på lenge , så nå har du bare deg selv å stole på, og det passer deg sikkert godt.
Nå må du ikke konsentrere deg så mye om Roma, for Roma har lagt der den ligger i mange tusen år. Skulle så skje at du ikke kommer frem i år, så er det bare å fortsette et annet år. Roma blir nok liggende der å vente på deg til du en dag kommer frem.
I dagene fremover skal du først og fremst konsentrere deg om veien og bli venn med den. Du har jo allerede god erfaring og vet hva det vil si å være pilegrim. Det er noe annet enn å være vandrer, selv om du gjør det samme. Til å begynne med er du vandrer, men når den første smerten har gitt seg og det så smått begynner å gå av seg selv, da blir du pilegrim. Dette sa en eldre mann vi traff den første dagen på vår første vandring til oss. Ha en god tur videre.
Hilsen 2gram
LikerLiker
Takk for kloke ord. Roma er fjernt unna, jeg konsentrerer meg om dagsetappene jeg får. Når Roma en gang er nådd er man bare «one day shorter of breath» 🙂
LikerLiker