Reise-CPAP

Fredag med rødbetsuppe i stedet for rødvin.

I dag var jeg hos søvnapné-ekspertisen i Trondheim og vi var skjønt enig om at jeg har stor utbytte av CPAP -apparatet. Jeg leverer henne en brikke og hun laster ned data om hvordan jeg sover. Unike saker.

Så i dag dro jeg på meg en kjempeutgift. 11 000 kroner for en reise-CPAP. Veier 300 gram. Vi har jo en oppspart buffer som skal gå til vaskemaskin eller reise i begravelser og sånt, men vi får håpe at vaskemaskinen holder og at ingen dør med det første. I dag besluttet jeg derfor raskt at denne bufferen får også romme CPAPen, det er ikke noe å diskutere faktisk. Jeg begynner å bli dyr i drift, men jeg er verd det.

CPAP-opplegget har virkelig endret livet mitt fra under null energi til noen hakk over. Jeg er så takknemlig og strålende fornøyd med økt søvnkvalitet. Det er CPAP’en som gjør at jeg kan tenke tanken på å gjennomføre prosjektet «Å gå til Rom». Føler at kroppen får restituert seg og jeg har fått energi til å holde fast i sunne valg og holde ut lenge nok til at payoff er mulig. Jeg har fått krefter nok til å jobbe ut det ‘dårlige vanedyret’ og fått på plass noen gode vaner. Det er ikke lenger så slitsomt å ‘holde ut’ eller ‘stå i’ oppgaven eller valget jeg har gjort, fordi jeg har litt mer energi til å stå i mot fristelser. Stå i mot hjernen som kan begynne å forklare og rettferdiggjøre gamle mønstre fordi den vil tilbake til der jeg var, fordi hjernen liker mønstre, hjernen liker ting slik de var, men siden det bare er 38 cm mellom hjerte og hjernen og kroppen imellom har det bedre, er det lettere å velge det som på lang sikt er bra for meg. Det er lett å skjønne hvorfor folk faller tilbake til gamle vaner. Vårt behov for umiddelbar bedøvelse og tilfredsstillelse får hjernen vår til å slutte å tenke smart.

Det er kanskje vanskelig å forstå, men det at jeg har valgt at jeg skal gå til Rom, hjelper meg også til å løfte blikket og livsprosjektet som består av et enkelt mål: Økt livskvalitet. Selv om jeg sikkert får god helse av å gå, må jeg ha et noen lunde utgangspunkt for å kunne gjennomføre, så jeg etterstreber å holde fokus og ikke miste meg selv igjen.

CPAP-maskinen er som å ta et direktefly til målet, i stedet for et melkerutefly, som må lette og lande hele tiden. Jeg slipper å bli utslitt bare av å eksistere.

Det er fredag. Etter møte med søvneksperten var det meningen å trene, men jeg hadde ikke flere krefter igjen. Det er alvoret.

Jeg skal ut å spasere som et avbrekk mellom dag og ettermiddag.

God helg!

Innsikt: Det er viktig å huske verdien av å være uthvilt.

Med respekt

I går fikk vi to Pilgrimspass i posten fra Tyskland.
Turmøte med treningsvenner. Ser ut til at jeg får følge over Alpene, et strekk jeg ikke vil gå aleine.

Det er mange veier til Rom og det er mange som har gått dit før meg. Likevel, så er det spesielt å vandre en så lang vei, så jeg tenker å blogge hele veien. Jeg går med respekt for veien, for naturen, for andre pilgrimmer, for livet og skal forsøke å vandre i harmoni med meg selv.

Har god kontroll på dagens start og dagens slutt. I helgen unnet jeg meg et glass rød vin på Egon (fisken var ikke spesielt god, men det var vinen) og jeg tillot meg å sove noen timer ekstra i helgen.

Når jeg bryter opp nye rutiner er det viktig å ikke ramle i gamle mønstre: «tar du den, så tar du den og da kan du like godt også ta den». Avbrekk kan utløse gamle tanker og gamle ferdigheter. Du vet, mye vil ha mer og fanden vil ha fler. I min alder gis det ikke ved dørene, så det er bare å holde seg i sporet og holde pumpen i gang, som sirkulerer nye avtalen jeg har med meg selv. Nyttig å blogge om det, forplikter litt ekstra.

Om noen dager er det ferie og jeg har bestemt meg for å slippe opp litt og gleder meg til det. Rigiditet og oversunnhet har jeg forsøkt før og da går jeg bare på en smell. Smarte valg er lurt, men for mye sunt, for fort, da skjærer det seg – bestandig, så jeg velger å planlegge utskjeiingen. Skal tross alt leve med dette videre, men vektreduksjonsperioden skal ikke strekkes ut over mer enn et år, så jeg får holde pumpen i gang. Selvrespekt er første bud.

Innsikt: Respekt

For ikke lenge siden, ville jeg gitt meg for lenge siden.

Denne gangen ser jeg ut til å mene det. Livet varer ikke evig og denne India turen i Januar gav meg en skikkelig oppvekker. Den, kombinert med mine planer om å gå til Roma gir en fin flyt i hverdagens oppgaver. Nye valg og ny oppførsel basert på mine mål. Selv om payoff’en ikke har gjort de store underverker enda, er jeg fremdeles «på». For ikke lenge siden ville jeg ha gitt meg for lenge siden, fordi jeg ville gitt meg over til forventningene og kravene om umiddelbar endring og kortsiktig sutring om at «vi lever bare en gang». Mr. Xxx har ankommet. Mr.Xxx kan ikke beskrives, det er bare en følelse av å eie seg selv og du vet definitivt når Mr. Xxx har inntatt salongen. På livets slagmark finnes det altså en karusell, som er mulig å få igang med å bare være utholdende og disiplinert og etterhvert får du dra hjelp i form av styrke og standhaftighet.

Valgene har blitt integrert i hverdagen, så klokken ringer 05:15 i hverdagen. Jeg ringer Oslo og vekker opp en sønn. Inntar Yogamatten, tar en kort økt. Inntar turklær, spaserer en kort tur. Nå har jeg repetert disse sunne vanene lenge nok til at de går av seg selv og det er så greit å ikke bruke energi på det, ikke engang på vind og vær som gjør seg gjeldende utenfor.

Rytmen, rutinene er på plass og fredagen er innarbeidet gjennom mange år, med trening og regnskap og og når jeg er ferdig å skrive, gå en tur. Eneste jeg hopper over denne fredagen, er vin og popcorn. Nå vil jeg være konsistent lenge nok til at det sier PANG!

Og i dag sa det litt PANG på butikken. Jonas på Coopen kom og fortalte meg at den lokale Coop butikken vil sponse meg med noen coop-varer på veien til Rom. Det er først og fremst Muslibarer jeg tenkte på da jeg spurte. De er fine mellommåltid sammen med en banan, for på tur må jeg øke til 5 måltid om dagen, i stedet for 3 (3 hoved og 2 mellom). Er det ikke fantastisk? Med et budsjett på 500 kroner, har jeg nå luket vekk mange frokoster, fordi Møllernes sponser en del Havregrøter og nå Coop Extra bidrar med Müslibarer. Gleder meg mer og mer.

Innsikt: Mr. Xxx har gjort sitt inntog.