• 31. mai 2019
• Distanse: 9.5 km
• Totalt: 1075.2 km
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -2199
  • Budsjett: to dager 500 x 2
  • Kost i går: 145
  • Losji i går: 100
  • Kost i dag: 300
  • Losji i dag: 105
  • Saldo: -1849

Det går rolig for seg.

Gikk under en mil i dag i nydelig terreng og med nydelig vær. Danskene bruker ordet DEILIG om alt og det er vel saktens sant. Jeg tok en hviledag i Skals, det pissregnet i går, så da var det veldig rett. Gikk bare 7000 steg, til butikken, til kirken (som alle er stengt, selv på himmelspretten), men Skals Kro er full av trivelige folk og jeg fikk saktens satt meg ned og brodert på min splitter nye duk, så da er turen offisielt åpnet. Når jeg har landet såpass at jeg tar frem sysakene da er livet fullkomment.

Jeg har slått opp mitt telt og igjen føler jeg meg litt mere barsk.
Det er fantastisk ganske mange elementer å bli dus med, plassering, hvor ting skal ligge, hva jeg skal ta med i dusjen, klær jeg skal vaske etc. Men det er godt å kjenne litt mere varme i været og nå gleder jeg meg til en natt ute, med bare telt duken som shelter.

Kom til campingen ca kl 15 og nå, 3 timer seinere er jeg plassert. Hun som tok i mot meg, gave meg to alternativer nemlig, bo ved en lekeplass eller opp i skogen. Jeg spaserte rundt og kjente etter hva som kunne fungere best. Og sånt skal sies, jeg er ikke så tøff som de sier. Jeg liker ikke engang ordet tøff. De som kjenner meg vet at jeg ikke er det. Tøff er det jeg var som punker, det har en identitet i seg, som noe hardt, som noe ytre Show-OFF. Jeg er myk og jeg er modig, men ikke tøff. Jeg er redd som alle andre. Jeg trenger trygghet jeg og. Hadde Bernt vært med hadde vi valgt plassen langt opp i skogen (med voldsom utsikt faktisk) men jeg gikk for plassen når lekeplassen. Mannen til hun som styrer her, mente at jeg skulle velge det med utsikt og det er typisk at jeg «går på», men jeg falt på plass. Det er greit å strekke seg, men strekker man seg for langt er strikken tøyd for langt og da blir jeg bare utslitt. Det var ikke noe benker og bord der en gang. Nå sitter jeg og taster på terrassen til en hytte som ikke er bebodd og det føles godt at jeg greide å lande på å ikke strekke meg for langt.

Det skal kanskje komme regn i morgen tidlig og da er det godt å være i nærheten av tak.

Å bo i hus med strøm og vann er forferdelig enkelt egentlig. Det er litt mere å tenke på når disse godene er utenfor rekkevidde. Så jeg er geskjeftiget med all slags primitive behov og det rare er at det er ok å arbeide med. Gjør at jeg føler meg privilegert i livet. Takknemlig for alt som fungerer på reisen.

Alle dansker hilser på meg og ønsker meg god tur. De vet ikke hvor jeg skal eller hvor langt jeg ha r gått. De bare er vennlige og det gjør noe med meg.

Føler meg virkelig verdsatt.

I morgen er det Viborg.

Innsikt: det gjelder å ikke strekke strikken for langt.