• 15. juni 2019
• Distanse: 12.4 km
• Totalt: 1297.2 km
• Været: Duksregn. Overskyet.

De skrevne ord kan leses på mange måter, så derfor poengterer jeg i dag at jeg aldri har følt meg umotivert og aldri har jeg tenkt på å dra hjem. Jeg bærer hjemmet mitt i sekken og kaller leiligheten i Trondheim for hytta, for tiden.

Etter 3 netter i Vejen er jeg ankommet Kongeåen. Ikke noen lang etappe i dag heller. Helt bevisst, så jeg holder formen hele veien. Kan hende jeg bruker litt lengre tid til Roma enn antatt, men det er min tur og jeg kommer ihvertfall frem før jul. Jeg har anledningen til å vokse meg gjennom disse månedene. Ungene er store. Bernt er i arbeid. Jeg kan ikke sitte i en stol I Trondheim og brodere og vente på at han skal komme hjem. Forøvrig sleper jeg med meg broderi og nå har jeg kjøpt meg svømmebriller som jeg skal slepe med meg videre.

Så hvis jeg tar vare på meg selv på turen, slipper noen å slepe meg til Trondheim.

Startet dagen, etter frokost, med 1000 meter i bassenget. Har blitt med i www.swimtag.dk og kan i teorien svømme til Rom (men tror jeg kommer først frem med vandringen). Veldig fornøyd og det ble en softis og kaffe etterpå i stedet for kake som lovet. Ostepopene kastet jeg i går for de var ikke gode. Jaggu forskjell på de. Prøver på nytt i dag. Belønningssystemet i ukene er sukkerfri tyggis. Må være en forskjell på vandring også.

Føler meg nyttig, lykkelig og ønsket her jeg er, midt opp i prosjektet: Mange veier til Rom. En av veiene har jeg funnet.

Spent på hva veien vil meg. I dag forstod jeg at livet mitt har vært Bergen, Trondheim og nå resten. Ingen kjenner morgendagen og jeg er åpen for hva veien vil meg. Jeg kan ikke «sitte på fanget» til mine sønner og være en misfornøyd aldrende kvinne. Gud forby.

I dag lærte veien meg at man ikke behøver å definere seg selv som det ene eller det andre. For hver stengte dør skal man snu seg og se den åpne. Det var først etter at jeg tok et grep at jeg ante gevinsten. Mye hardt arbeid, men i dag kjente jeg en formøkning igjen og den er så veldig velkommen. Hvis det blir med det her, så skal jeg steike vafler for en sjømannskirken resten av livet mitt, øker formen litt mere skal jeg…… Ja, si det.

Etter 10 mil, tror jeg det er lurt med 3 netters hvile. Det behøver ikke å bety inaktivitet, men f. Eks svømming eller gå tur uten sekk. Det var godt med en annen aktivitet i dag ihvertfall. Koste meg i vannet.

Jeg har ankommet Kongeåen. Her er det ingen. Jeg er ikke like redd som for en måned siden, men kjenner meg usikker likevel. Hjelper å ta kontrollen, sette meg ned og skrive og for hvert minutt og det ikke skjer noe, så stoler jeg mere og mere på livet. Det er midt ute i skogen. Velholdt plass, ingen puter da og 24 tomme senger. Jeg trenger bare en av de. Har ihvertfall mulighet til å låse døren. Det bruker å være sånn at jeg blir litt flau når jeg våkner og det ikke har skjedd noe og så blir jeg barskere igjen. Men skal love deg at jeg gleder meg veldig til Bernt kommer på onsdagen. Antagelig kommer jeg til å sove dobbelt så bra da, sover litt i spenn ennå.

Dette er ikke noen drømmeferie folkens, det er et kall. Noe jeg bare måtte gjøre. Og for hver dag som går, finner jeg mer og mer frem. Jeg stikker ikke av fra noe, jeg ledes til noe og jeg vet ikke hva, men jeg stoler på at det blir fint.

Jeg setter pris på alle som heier på meg. Jeg er glad for støtten, men jeg er ikke avhengig av den. Støtten har jeg i meg selv og det er veldig vakkert å fornyes på denne måten.

Innsikt:Det må da være lov å ha det bra, selv om man er uføretrygda!