82: Itzehoe-Glückstadt

Hotellrommet i Glückstadt
  • 2. juli 2019
  • Distanse: 23.0 km
  • Totalt: 1588.1 km
  • Været: Tålelig gangvær, en del vind, ikke for varmt
En blodbøk observerer oss på veien

En ting jeg må berømme tyskerne for, er hvordan de har kustus på sine hunder. De har de ikke i bånd, men har stålkontroll på de. Eierne får de til å spasere ved siden av seg, når du passerer de, og berømme etterpå med noe godt å spise. Veldig passende for oss allergikere og småredde for alt av fremmed rase 🙂

Nordmenn har mye å lære. Folk med hund der jeg bor, lar de vimse rundt og komme bort til deg, så sier eieren: «han er bare snill, vill bare leke» etc. Jeg trenger det ikke. Ber ikke om det. Vil helst slippe og i Tyskland slipper jeg hver gang. De lystrere sine eiere. Ganske proffe greier.

I dag var det igjen litt tøft å vandre. Mye asfalt og vannblemmene skriker ved hver oppstart. Et nederlag å kjøpe støttebandasje for kneet i dag, men alt skal prøves. Fikk kjøpt gode knotter til stavene og det er da noe, myke og uhørlige mot underlaget.

Vi nådde frem, til Glückstadt, tre dagers rush for å få Bernt nærmere Hamburg og meg nærmere Stade. Som sagt, har denne distansen vært et uvisse for meg, fordi mine forgjengere gikk tom, måtte sykle og ta buss forbi alt dette. Vi har gått hver meter. Distansene på dagsetappene til informasjonen pilgrimsledene oppgir er for lange for oss, 30-40 km, de tar livet av reisen, de appellerer ikke til en opplevelse av å henge med i svingene, så vi gjorde dette strekket på vår måte og er møtt med vennlighet og hjelpsomhet «all over«.

Skikkelig slitne og fornøyd med oss selv, 219 km sammen. I morgen skal jeg vandre videre aleine. Litt av en kveld, siste i tosomheten på lenge. Satser på at «kallet» fremdeles er i meg, ihvertfall kan ingen slepe meg til Trondheim ennå.

Innsikt: Veien sammen er god, men vi vandrer hver for oss og sammen for bestandig.

Reklame

2 kommentarer om “82: Itzehoe-Glückstadt

  1. Aasne

    Kjære deg, Betty, du fant et visdomsord på en sten, og det er jo aldeles sant!
    Nå skal du nok en gang gå videre alene, alene med deg selv og tankene og veien og det hele. For hvert skritt blir du sterkere, selvom skrittene i seg selv kan gjøre vondt. Ta av skoene og la føttene få luft hver gang du tar en liten pause, luft skosålene hver natt og bruk tynne nylonsokker inni sokkene, det hindrer friksjon.
    Ikke bry deg om at andre evt har klart lengre etapper, evt måtte gi opp eller sykle. Dette er din vandring, for det meste alene, noen ganger sammen med Bernt, du går som det er best for deg, i eget tempo og etapper du kan makte, men ikke sammenlign deg med noen andre. Ta en hviledag eller to i ny og ne og unn deg litt luksus innimellom. Dere har lagt ut mange fine bilder, den som tar seg tid kan glede seg over de små ting.
    Jeg ønsker deg mange gode opplevelser og at de veier opp for strabasene.
    Vi har deg stadig i tankene ❤️🍀

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s