• 22. juli 2019
• Distanse: 14.3 km
• Totalt: 1916.0 km
• Tid brukt: 7:23
• Innkvartering: Hafenbar

Jeg sleper på 5 havregrøter og 4 middager (kjøpt i Braunschweig) sånn for sikkerhets skyld og i dag var en sånn nesten dag for en av middagene, men jeg går for stekt fisk i nabo-hotellet til der jeg skal bo, for her var det aldeles stille og nydelig å sitte i fred. Stedet jeg skal bo kostet bare 300 kr, og rommet var helt fint (Twin Peaks 5) men baren under pensjonatet er fullt opp av skrålete tyskere og det var jeg absolutt ikke klar for.

Startet dagen med frokost kl 09:30 og den ivrige Thomas var på plass med sitt egg (som han spiste på mens han snakket) og snakket og snakket om sine pilegrimsvisjoner. Folk som han trengs. Han lever og ånder for pilegrimsveien Via Romea og hans kone (lege) som var gravid ytte beste service. Fikk hilse på deres døtre, Klara og husker ikke hva hun på 15 år het, men jeg husker at de har en gammel hund på 14 år, med navnet Betty 🙂

Thomas, en historiker, viste meg husene på en privat sightseeing. Alt bygget på 1500 tallet. Nydelig vakkert. Jeg gav ham mitt pilegrimsmerke fra min hatt for han var entusiastisk opptatt av dette. Uansett, så ble hatten min bedre etterpå. Ser ikke så uteligger ut nå. Det pilegrimsmerket har vært med helt siden Stiklestad, så det har vandret med meg alle 1901 kilometerne.

Kirken var som kirker flest, vakker! Bygd på 1600 tallet og faktisk er den første tyske paven noen sinne født i Hornburg (Clemens II). En utrolig vakker by.

Pga dette gikk vandringen avgårde først etter en butikktur også. Ikke så langt i dag, så det passet helt fint, og på en nydelig pilegrimsveien og selvsagt måtte jeg stoppe på gamle grensen mellom Øst og Vest-Tyskland. Jeg merker at tyskerne nesten ikke våger å være stolt av seg selv pga den idiotiske historien de har, men de markerer overalt det triste med at det har vært så galt, så galt, det som skjedde den gangen da.

Min søster, Marte spurte meg i dag på telefonen om hva jeg skulle gjøre når jeg kom til Rom. Hver dag er jeg innom den tanken, om bare 5 sekunder, men jeg har ikke noe svar, annet enn at jeg drømmer om å kjøpe meg en hvit skinnjakke, en dongeribukse. Sitte i en bar og drikke en øl. Mine sønner vil være der, ihvertfall sparer de penger til å komme dit, så det blir en fest uansett hva som skjer. Jeg skal sikkert innom Peterskirken, helt sikkert, men poenget er ikke Rom, det er reisen jeg gjør og den er her, akkurat i dette øyeblikket. Rom blir en endestasjon og ikke poenget. Det hele handler om hva jeg får lært, foreløpig er det at å sitte hjemme og se på nyheter er kanskje det dummeste man gjør, for verden er fylt opp av mennesker som vil deg vel.

Kroppen fungerer. Marte minte meg på den gangen jeg besøkte henne i Stockholm med Bernt og jeg kunne nesten ikke gå. Hadde så vondt i knærne. Det er søkk vekke og i dag har jeg ikke kjent noe i kneet en gang. Begynner å tro at å vandre, å gå er medisin i seg selv. So far so good!

Innsikt: Brorparten av menneskene er bra!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•