117: Kürnach-Würzburg

  • 13. august 2019
  • Distanse: 17.1 km
  • Totalt: 2311.2 km
  • Tid brukt: 5:55

Uansett hva en driver med, så må jo hovedoppgaven være å forbedre seg selv som menneske. På alle plan. I alle relasjoner. I alle gjøremål. I alt. Jeg snakker ikke om å vinne makt gjennom å være faglig sterk i et eller annet og vinne over noen andre i en diskusjon eller posisjonere seg med egoet høyt på strå. Jeg snakker om å bli fri egne redsler og egne begrensninger.

Være et godt menneske, rett og slett.

Men hva er egentlig det? Noen tror det er å hjelpe andre til de sjøl har strekt strikken så langt at de rakner. Noen opererer fra egoets godhet som å ødsle ut av sine sosiale ferdigheter, til de blir så selvgod at de blir kvalm av sitt eget speilbilde. Noen tror at godhet er å gi gaver. Noen tror at godhet er å være lydig og innordne seg.

Jeg tror at å være et godt menneske er å våge og være i vekst. Være modig (kiss the fear goodbye). Være ydmyk (åpen for at andre kan ha rett). Ha selvrespekt (ikke tråkke på seg selv). Men også å be folk om å dra til helvete, på en vennlig måte.

Alt for mange lar seg bruke av manipulerende mennesker. De som kan spillereglene styrer skuten og kaller deg et godt menneske når du løper ærend. Og du, holder på å spy av underdanigheten og oppgavene, men sier det ikke og vet ikke hvordan du skal bli fri. Den som kan det, styrer hva som er lov å snakke om og ikke.

Alle sitter fast i ett eller annet og de fleste hater å bli avdekket på det.

Jeg kjenner folk som er knallgod i jobben sin, som ikke våger å ta bussen. Langt i fra fly til en fremmed land, lande mitt på natten og ikke vite om det står en taxi der til å flytte de videre. Redd for hva som kan gå galt. Stivnet i et mønster.

Det er helt utrolig at den lille promillen av galskap som skjer i verden, kontra alt det bra, gjentas på nyhetene hver dag, flere ganger om dagen og folk fylles opp av det og tror at verden er sånn. Folk blir gale, livredde, våger ikke gå utenfor sin egen stue, men det er faktisk i stuen det er verst for der er nyhetene komprimert fra hele verden.

Angsten for å leve. Du ser det på nyhetene. Hjernen tror på at det er sånn verden er. Jeg har vært ute og vandret i 3 måneder nå. I dag begynte jeg bare å le. Hva er det å være redd for?

Folk forer seg selv med hvor dårlig mennesker kan være. De dårlige er i fåtall!!!! Folk holder andre nede i tankene og sier at det må da være noe galt, når de eller sånne som meg ikke innfinner meg med å være konform. Å være en som ikke snakker. Sier du hva du mener er du dømt!

Ja, ja, det var dagens tanker.

Ellers har jeg vært innom hvilket tiår i livet mitt som har vært best. Og alderen mellom 28 og 38 er en soleklar vinner. I den perioden fikk jeg tre flotte sønner. Tiden gikk så alt for fort. Heldigvis var jeg der. Har tenkt på det i dag. Jeg sang 3 natta sanger hver kveld, alltid, når jeg kunne. Jeg leste. Jeg var der. Jeg elsket å være sammen med de og håper jeg ikke har laget noen dype sår i de (tror jeg hadde fått hørt det). Selv om han eldste lå på sykehus første leveåret og ble sondematet til skolestart, så var hver dag en gave. Dypt takknemlig for den tiden. Har gått forbi mange lekende barn i dag. En fin løype. Voksne som henger med og jeg har tenkt: «du verden så heldig du er». Barn viser oss veien.

Se bare på booking.com. Det er folkestyret. Du legger inn en rating og stedet får sin vekst ut i fra hvordan folk oppfatter å bli behandlet der, så det rimeligste stedet kan fungere super godt fordi ungdommen har lært seg og bruke verden slik den skal brukes. Ikke godta dritt og hierarki. Da slipper du det pengestyrte vissvasset og det beste kommer fram overalt. Takk til Internett.

Ingen skal godta å bli behandlet som undersåtter. Ingen skal godta å være mindre enn andre!

Det er lenge siden jeg har kjøpt meg en ting. Jeg snakket i går om å ikke mangle noe og det er sant. Jeg gikk forbi en hattebutikk på lørdag kveld og der hadde de en rød kvinne-Stetson-hatt til 129 euro. Den skulle jeg hatt, bokstavelig talt, men jeg har en hatt 🙂 og det var lørdag og stengt og dagen etter var søndag, så hatten er i butikken ennå eller en annen har den. Det er fint å kjøpe seg en ting i ny og ne. Gleder meg til neste gang jeg skal gjøre det. Skulle vært hos frisør også. Siste var på Anker Frisør i Oslo, 16. mai by the way. Han hadde 3 sertifikat. Et fra Syria, et fra Dubai og et fra Norge. Men jeg går jo med caps eller hatt hele tiden, så det gjør ikke så mye at jeg ser ut som Prepple Houmb på håret. Det var ikke meningen å dra det så langt, men ting tar tid og det gjør denne skrivingen også.

Langsom vandredag. Må slepe meg ut og få meg noe mat. I går var middagen knekkebrød og en banan. I morgen er det hviledag og hjemsending av ting. Krevende nok i seg selv. Håper jeg får sove litt utpå, men kirkeklokkene plinge tidlig her. Folk som bor her sover sikkert over det, når de kan.

Tok bussen tilbake til Kürnach der jeg «slapp» vandringen i går. Her skal alle strekkene vandres. Kom i snakk med en hyggelig fyr fra Pakistan. Lærer i matematikk på mastergradnivå som jobbet i en pizzabutikk fordi han ikke kunne tysk godt nok. Snakket briljant engelsk. Han lot seg inspirere og støttet meg både inn og ut av bussen. Han trodde sikkert at jeg trengte det og jeg lot han tro det.

Var innom en vegetar/vegan butikk og kjøpe «pepperpølse» og en halvflaske kald hvitvin. Kunne ønske at jeg stolte mere på veggismaten. Jeg vokser kanskje av meg de gamle matvanene etterhvert.

Innsikt: det meste i verden er bra!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s