120: Aub – Rothenburg ob der Tauber

  • 17. august 2019
  • Distanse: 28.3 km
  • Totalt: 2378.3 km
  • Tid brukt: 10:11
  • Innkvartering: Hotel Eisenhut

Jeg har mange grunner til å takke mitt kontrollsenter i Trondheim, blant annet sender jeg teksten jeg skriver og bildene jeg tar til han, så komponerer han bloggen og lager kartene ut i fra trackingen på klokken min.

28,3 km er en voksen tur ennå, bruker over 10 timer på det. I dag avsluttet jeg turen i motbakke og regnvær. Dagene er forskjellige. I byen her er det matfestival, men jeg har bare stupt inn på hotellet for å få spist noe her og blogger i vei, for å få skrevet noen ord.

Jeg har ikke kapasitet til noe mere. Det hadde ikke blitt blogg uten Johnsen. Jeg tåler ennå ingenting. Hvis jeg tar meg av en booking, så er jeg utkjørt etterpå. Og jeg som kunne booke for et band på 10 mann før. Elsket de jobbene der. Nå er det ikke mulig. Mister all energien av det. Som å bli lammet. Jeg er 100 % erklært ufør og i dag har det vært litt sårt at det er sinnsykt sånt. Har vel håpet på at denne turen skulle snu litt på «den formen» også og ikke bare den fysiske. I dag har jeg tenkt at jeg må lære meg å leve med dette her og ikke forsvinne inn det dustete håpet. Finne en fin balanse mellom å yte og nyte. Det har jeg aldri greid før. Har alltid trodd på arbeid som metode for å holde skuten på rett kjøl. Skrev oppgave om det på barneverslinja: Arbeidslinja og så bygget jeg Stolt på grunnlag av en russisk bok, som heter: Veien Til Livet, hvor folk som bodde i kollektiv brukte arbeid for å komme på rett kjøl. Stolt var stedet hvor folk i ettervern skulle gjenreise seg tilbake til arbeidslivet. Stolt ble knust til pinneved. Det kommer to hurper fra Selbu, som jeg vet om, det er Bella Gunnes og Inger Granby. Sistnevnte skremte meg ihvertfall til vett, men jeg hadde noen år med underlegenhet før jeg greide å bryte ut av det. Alle som har vært ansatt hos henne kan bekrefte at hun ikke er rett navla, men allerede her har hun fått for mye oppmerksomhet. Poenget var at hun ødelagte det jeg bygget opp rundt Stolt.

Tilbake til nå: tenkte i dag at hvis jeg orker å skrive noen ord og det blir en blogg av det og en og annen har nytte av det, så har jeg også gjort et stykke arbeid i dag.

Det var en utrolig opplevelse å vandre inn i denne byen, som er omringet av en mur. Skikkelig Game Of Thrones-opplegg. Jeg har det litt for «travelt» til å få med meg alt her, men så glad for at jeg får oppleve litt. Det visuelle er sinnssykt vakkert ihvertfall!

Innsikt: aksept er nøkkelen til fred i sjelen

4 kommentarer om “120: Aub – Rothenburg ob der Tauber

  1. Aasne

    Ja, Betty, aksept er nøkkelen til fred i sjelen, at man aksepterer seg selv! Prosessen med uføretrygd har jeg jo vært gjennom selv, det var ikke noe lett å innse at jeg måtte ta det valget, men av og til må man det for å ha krefter til å leve resten av livet på en god måte. Når man har akseptert det kan man starte på veien oppover igjen, opparbeide overskudd og glede seg over det man har og ikke sørge over det man har måttet gi slipp på. Nå føler jeg glede over alt det jeg mestrer og en forpliktelse til å «holde meg på beina».
    I Rothenburg var vi for mange år siden, på vei til ferie med barna i Sveits, vi bodde i telt nede ved elven. Byen er et postkortmotiv hvor du enn snur deg, og der så vi vårt livs første helårs julebutikk! Barna var i ekstase.
    Det lyder kjent at du ikke har tid til å «være turist», man konsentrerer seg om oppgaven det er å gå, skaffe tak over hodet og mat i kroppen, severdighetene kan ligge på rad og rekke, man registrerer det. Du skrev tidligere at du kunne ha lyst til å komme tilbake med koffert, altså ha tid til å være turist, det blir en annen opplevelse en annen gang. Likevel, jeg håper du kan ha øyeblikk hvor du tar innover deg skjønnheten i det landskapet du vandrer gjennom, og det ser jeg forøvrig av bildene at du gjør.
    Takk for fine bilder og mange tanker.
    Alt godt fra meg.

    Likt av 1 person

    1. Å der er du 😍

      Så hyggelig å ha deg på lag.

      Det er nettopp din bok som inspirerte meg til å ta avgjørelsen om å vandre, ved siden av at jeg fikk ordnet med en miniairmaskin for søvn (lett) som jeg sleper med meg.

      Takk!

      Liker

Legg igjen en kommentar til Betty Stjernen Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s