144: Sterzing/Vipiteno-Sachsenklemme

  • 15. september 2019
  • Distanse: 17.9 km
  • Totalt: 2883.0 km
  • Tid brukt: 6:19
  • Innkvartering: Hotel Sachsenklemme

I dag har jeg bare tuslet. Søndagstur med andre ord. Har savnet familien min. Sånne dager har jeg hatt før og flere vil komme. I morgen har jeg 1000 km igjen på denne vandringen, så noen ganger føles det som det bare er en innmarsj igjen.

Kom på tre ting til på turen som er lett å gi slipp på: smør, cola og øl. Nå sitter jeg på et hotell som lager sitt eget øl. Har foreløpig bestilt vann med kullsyre og et glass hvitvin.

Dagens inntak har vært:

  • Et «luft-rundstykke» med skinke, litt ost og agurk.
  • Kaffe med melk.
  • 1 egg
  • Ett glass juice.
  • Ett glass melk.

Etter 5 km:

  • 1 nektarin
  • 1 müslibar fra Coopen

Etter 10 km:

  • 1 Havregrøt fra coopen m/blåbær
  • Litt syltetøy i.
  • 1 egg
  • Te med melk i.

Etter 13 km

  • Et lite rundstykke med skinke og litt ost
  • 1 egg
  • Pittelitt vaffelsøtt.

Tror det blir pizza, for det ryktes at den er god.

Bernt kom på at bildet med skilt, som ble lagt ut i går, der det stod H. Ibsen Straße, var fra Henrik Ibsen sin tid. Han feriere ofte her. Han likte visst SPA-et og fjellene. Så du kan si at jeg går i hans fotspor.

Gleder meg til å få nye sko. Må regne med mye asfalt. Sånn er det når turen skal henge sammen, da må man ta det man får av underlag. Hoka-skoene er gode, men godt brukte nå, brenner litt under beina. Sikkert fordi jeg har begynt å tenke på de nye som kommer neste uke.

På dette hotellet er det en kul stab og jeg ble kryssforhørt på en artig måte. Forrige hotell var en fabrikk, hvor man bare var en av mange.

Gutta som serverer spurte hva reisen kostet. Ca 10 000 euro gjettet de, men etterpå tenkte jeg at det koster nok det dobbelte, med all plunder og heft.

De spurte om jeg hadde «cheated». Tatt buss eller noe. Det har jeg altså ikke. Jeg har track av hver meter. Begynner du å kødde med transport er løpet kjørt, ihvertfall for min del. Blir som en alkoholiker som bare skal drikke litt, går ikke.

Det er en spennende reise. Begynner å regne på hvor lang tid jeg bruker til Rom. 100 mil delt på 2 mil om dagen er ihvertfall 50 dager. Så må jeg plusse på hviledager, så oktober er saga blott. Det gjør ikke noe, for det er dette som er livet mitt nå. Ingenting som skjer i andre enden. Må lage meg en Plakat etterhvert. Det vil si et prosjekt med nedtrapping på gåingen og et annet innhold enn å vandre. Har vært så glad i 4 måneder og akter å se på hva som kan gjøre meg glad videre. Ny retning. Det var dette jeg var gid på når jeg jobbet med ungdommer og nå skal jeg overføre all lærdom til mitt eget liv. Greit å være flink med andre, men hva med eget liv?

Jeg øver meg på å ikke banke meg selv opp. Jeg øver meg på å ikke forsere, men å gi meg selv det jeg gjør som en gave. Jeg øver meg på å være tilstede, for når jeg tuslet og kroppen føltes trøtt og bakpå, er det «bare» å tune inn og være her jeg er og ikke alle mulige andre steder i tankene. Det hjelper. Nærvær er nøkkelen til et rikere nå. Jeg tar fortsatt bilder når jeg er online.

Innsikt: Kjærlighet har et felles språkløst språk. Du bare kjenner når det er ekte.

Reklame

2 kommentarer om “144: Sterzing/Vipiteno-Sachsenklemme

  1. Aasne

    Hei Betty!
    Ja det er forskjell på folk og det er forskjell på hoteller, og der du er nå ser det trivelig ut. Og så er det forskjell på rasteplasser, idylliske sletter og benker, og stabler med bildekk, eller europaller for den saks skyld. Når man går langt må man sette seg der det går an, idyllisk eller ei 😘🍀
    Takk for alle de fine bildene, selvom det til tider virker som du snakker ned deg selv så evner du å være i nuet og glede deg over alt du ser. Vi er mange som gleder oss over at du deler opplevelsene dine, vi er både glade med deg og triste med deg og håper du kan se at du setter positive spor etter deg i andres liv, du har satt mange positive spor etter deg. Jeg håper vandringen gjør at du finner fred i deg selv, at du er bra som du er, uansett. Ja, det er ingen dum ide å slutte å drikke cola, frukt og vann er like bra, men få i deg nok mat. Du skrev om vekten, det er ikke sikkert du merker vektnedgang, men du merker sikkert at du er sunnere og sterkere, og må ikke se bort fra at vekten minker gradvis etterhvert, nesten umerkelig.
    Jeg håper en av lærdommene du får er at du kan stole på folk, hvis du kan stole på deg selv.
    Du er bra nok Betty, livet ditt hittil har ikke vært forgjeves, forøvrig har vi alle følt oss mislykket iblant. Vi gleder oss hvertfall til vi ser deg igjen, forhåpentlig før julen ringer inn ❤️
    Jeg ønsker deg mange fine møter med folk på din vei, forøvrig hadde vi et hyggelig lite møte med Eli på Coopen i formiddag!
    Nattaklem fra Aasne 🥰
    PS —— det er møkkavær 😱

    Likt av 1 person

  2. Sitter og spiser en nydelig frokost.
    Alt blir bæret til bordet.
    Virkelig profft og vakkert.

    Jeg tror ikke at noe liv er forgjeves.
    Jeg beskriver en prosess.
    Og å føle seg mislykket tror jeg er en folkesykdom, men få som sier noe om det. Det er en slags kulturkrig, hvor man skal være velykket og sterk, men de fleste kjenner på det tomme i dette spillet. Mange som tror på tankene og ikke forstår at de selv er bakenfortankene. Jeg øver meg på å bruke tankene i stedet for å bli brukt av de. Slutte å tro på det innlærte egoet som aldri føler seg bra nok. For ja jeg vet at jeg er bra nok, det er bare tankene som kludrer det hele til.

    Må pakke og komme meg videre. Ja jeg vil nå virkelig tro at jeg er framme i Roma før jul, Aasne! 🥰🥰

    Vi sees!

    Dagklem tilbake. Xxx

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s