158: Cittadella – Camposampiero

Den av Betty Stjernenpå 13: Nord-Italia
  • 1. oktober 2019
  • Distanse: 19.5 km
  • Totalt: 3166.2 km
  • Tid brukt: 5:48

Ramlet inn hotelldøren kl 21:45 med en McDonalds-pose i hånden, første på turen. Klokken er 21:45. Ferdig dusjet, med håndkle rundt meg og blogger som om jeg ble betalt for det.

Skummelt for sånne som oss, som har dette avhengighetsgenet. Bloggingen kan gå inn i rekken. Skal ihvertfall opphøre når Roma er nådd. En tid for alt og i porsjoner.

I dag var det varmt gitt. Jeg gikk med Birkenstock-sandalene de første 10.000 stegene, for å få en forandring. Beina har gått med ullsokker i 5 måneder nå og jeg har en idé at jeg skal lufte de litt mere enn den ene hviledagen. Går alltid med sandalene på hotell og er flink med å smøre beina morgen som kveld. Har mange fine ritualer, som gjør dette levelig.

I dag var det en selvhealingsdag. Lettere sekk og kroppens tempo. Jeg stoler 100 % på kroppen nå, at den vet best, for det har funket hele veien. Det er bare hodet som krangler med avgjørelsene som kroppen har tatt. Hodet som vil inn og korrigere ut i fra hva seg hør og bør. Nok egoprat.

Etter 3 kilometer ramlet jeg bokstavelig talt inn i en sigøynerleir. Det var litt ute i periferien. 2 bikkjer kom gneldrende mot meg. Det tok en stund før en av gutta veltet seg bortover og kjeftet på de. Den ene løftet han opp, den andre løp i sirkel og kom tilbake til meg, enda hissigere. Det tok sin tid, så kom karen tilbake og kastet stein på hunden som gneldret til meg og den andre kom tilbake mens fyren løp etter den han kastet stein på. Ikke rart at de gneldrer. Jeg hadde en hund etter meg lenge, heldigvis hadde jeg stokkene, som gjorde at den holdt avstand.

Så ropte de etter meg om jeg røykte og heldigvis så gjør jeg ikke det og om jeg hadde gjort det, så hadde jeg ikke gått inn i den leiren og røykt. Det skal være sikkert. Jeg brukte mye energi på det der og merker at jeg må være påpasselig med energien. Jeg har gått lenge nå. Sårbar og litt redd for å «ikke holde».

Men det ser lovende ut. Nok en vandredager tilbakelagt og jeg gleder meg til å slenge hodet ned på puten.

Innsikt: stol på intuisjonen som veileder kroppen

8 kommentarer om “158: Cittadella – Camposampiero”

  1. Grete Ekeberg Henriksen

    Kjære deg 💐
    For en liten trivelig opplevelse du må ha hatt med sigøynerleiren og hundene, Jeg kaldsvetter bare jeg tenker på det, men det beste er vel å prøve å forholde seg rolig. Håper du slipper slike opplevelser igjen. At du har begynt å gå med Birkenstock sandalene for en stund kjennes sikkert deilig og gjør godt for føttene dine i varmen.
    Tante Tove, du vet. Hun gikk med maken type Birkenstock sandaler som dine,på turene i fjellheimen i sommer, pga. plager med en vond tå. Utrolig hvor fint det gikk i det varierte terrenget. Fin reklame for Birkenstock i alle fall. 👍
    Ønsker deg alt godt, og god vandring videre 🚶 ♥

    Likt av 1 person

    Svar

    1. Tror det var tattooveringene som reddet meg der. Dvs at han anstrengte seg såpass for å holde hundene unna meg. Han prøvde å spørre om tattoovene og hvor jeg kom fra etc. Jeg hadde mitt Greta Thunberg blikk, så ordene falt iorden. Jeg ba han bare om å gjøre jobben. Ta ansvar for hundene.

      Liker

      Svar
  4. Aasne

    Hei, nå er jeg på etterskudd med lesing. Ja, den eneste gangen jeg / vi har vært skikkelig redd, bortsett fra enkelte skumle nedoverbakker, var da vi gikk gjennom en sigøynerleir i Frankrike og Aage ble bitt i leggen av en hund! Da skjønte også han at stavene også kan brukes til forsvar! Siden var jeg engstelig for bjeffende løshunder!
    Håper du slipper flere slike episoder! Apropos sandaler, bærer du enda på de gamle vandreskoene? Og ja, det er viktig å få luftet tærne iblant, lett å glemme sånt noe. Ha god vandring videre Betty, du har enda Appeninnene igjen å forsere, men det blir jo ikke så høyt som Alpene.
    Ha en fin dag i Venezia, klem 😍
    Forøvrig har jeg lest flere dager nå, så det er mulig kommentaren ble litt rar.

    Likt av 1 person

    Svar

Legg igjen en kommentar