160: Padova – Monselice

  • 3. oktober 2019
  • Distanse: 24.1 km
  • Totalt: 3210.8 km
  • Tid brukt: 6:39

I dag har jeg snakket skikkelig høyt og bra med hjernen min. Tatt stålkontroll. Veiledet milene, så de bare ble en jobb som måtte gjøres.

Det må da være slik idrettsfolk gjør det. Kom en kar syklende forbi. Liggende på sykkelen. Brukte bare hender. Skikkelig treningsøkt. Mange av disse som er proffe, er å se på dagtid. Det er jobben deres å holde seg i form.

Altså mine mil er en jobb som må gjøres. Noen ganger blir det transportetappe-følelsen og noen ganger noe mere.

Gikk gjennom Padovas gater i morges. Var innom Scrovegni-kapellet som rommer Maria-bildene av Giotto. Der var det 3 skoleklasser og to busslaster med pensjonister. Jeg skjønte straks at dette ville ta halve dagen og 2 mil krever sine timer. Så jeg gikk der i fra etter litt kikking omkring.

Synes det er deilig å vandre når det heller mot kveld. Kaldere og mørkere. Hodelykten er tatt i bruk. Da er det bare en ting jeg sleper på som ikke er tatt i bruk. Lakenposen.

Sitter akkurat nå med beina i bløt. Har slept på 1 dl grønnsåpe lenge. I dag kom den til nytte. Tar meg en hviledag i morgen med innlagt tur til Venezia. 3 stk som har frarådet meg å dra dit. Jeg drar. Jeg har vært der før. Jeg vet at det er dyrt. Jeg vet at det sannsynligvis er mye folk. Mygg. Varmt etc. Men jeg er for nære til å la det være.

Innsikt: Å leite etter tilstedeværelsen er som å leite etter brillene som sitter på hodet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s