166: Montesanto – Argenta

  • 10. oktober 2019
  • Distanse: 19.5 km
  • Totalt: 3419.9 km
  • Tid brukt: 5:54

6 dagers vandring unnagjort og i dag gjorde det vondt. 5 dager er egentlig ideelt. Det vet vi jo, men 6 dager er innafor. Vandreklærne på vask og i morgen har jeg bestilt hårklipp. Fikk indisk mat i går. To busslaster med indere hadde med egen kokk og det var jo helt himmelen. Den middagen er med på 10-på-topp-listen. Skal prøve å like hviledagen. Den må til, så jeg ikke går på meg skader. Rundt to mil er min limit, fatter ikke at andre vandrere klarer 3 mil i dagevis.

Hadde ikke noe tema underveis i dag. Ikke annet enn at det gamle innlærte trossystemet forsøkte å finne feil med gårsdagens tema. Eller med meg, rettere sagt. Solgte ingenting, folk kom ikke på konsertene, hadde ikke noe management, jeg greier ikke å få lesere til bloggen en gang, ihvertfall ikke mange som kommenterer blablabla. Det visste jeg kom til å komme, men det blir støy i det fjerne og jeg er ikke invadert av det på samme måten som før. Jeg kjøper det ikke. Det er ikke mitt. Det er tillært dritt. Det er egoets skrik for å overleve og forsøke å bekrefte meg som en kvise på samfunnets rumpe. Den setningen har hatt faens makt, siden jeg var tenåring. Men nå repeterer jeg meg selv. Skrev et helt kapittel om Faens Makt i Klok Av Skade.

Familien er på Quiz på Rockheim i kveld. Ikke så mange uker til jeg ser de igjen. 595 km sånn ca.

Innsikt: la hviledagen få gjøre jobben sin.

Reklamer

8 kommentarer om “166: Montesanto – Argenta

  1. God morgen Betty
    Det er bare fantastisk å følge deg🥰 du skrev i går at du våkner glad hver morgen og det viser at du akkurat nå gjør det eneste rette for deg. Det er nok mange som følger deg nå og som kanskje også har en drøm om å kunne gjøre det samme…. men du gjør det. Vær stolt over deg selv🙏

    Du er i tillegg en kunstner de bildene du tar, viser at du har et eget blikk for fotografering👍 Du fanger opp motiv som vi andre ikke ser… MAGISK.
    Ønsket deg god tur videre.
    Jeg reiser i morgen til Aix-en Provence og skal vandre noen dager, og når mine føtter blir vonde, skal jeg tenke på deg og bare gå og gå videre. Jeg er turmarsjer og deltar i en IVV OL i folkesport, hvor vi konkurrerer med oss selv.

    Fortsatt god «reise» videre til deg.

    Klem fra Brit

    Likt av 1 person

  2. Grete Ekeberg Henriksen

    Kjære Betty, du må ikke være så kritisk til deg selv. Đu har oppnådd mye og gjort så mye du kan være veldig stolt av. Det vet du innerst inne, Betty! Også som sanger/artist
    (f eks kirkekonsertene og Levd Liv konsertene bl a.)
    Vi er mange som følger deg og heier på deg 😊
    Ønsker hviledagen din blir fin. Lykke til videre 🚶♥
    Klem Grete.

    Likt av 1 person

    1. Du skrev i en annen kommentar at jeg skriver godt, Grete og det vet jeg, og det tror jeg er fordi jeg formidler noe som er gjenkjennbart hos de fleste. Selvkritikk er noe alle jeg har møtt, driver med, ofte i stor grad, men variabelt hvor bevisst folk er på det. Jo mere bevisst jo lettere er det å forstå hva som skjer og som jeg har gjentatt ofte, men ikke nødvendigvis klarer å komme igjennom med, vi er ikke våre egne tanker. Vi er ikke selv kritikken. Vi er den bakenfor. Som plukker det opp og identifiserer oss med det. Det Er Noe INNLÆRT, noe som særlig dukker opp, når du arbeider med deg selv, eller i spesielle situasjoner hvor du blir utfordret. Jeg driver en høylytt AVIDENTIFISERING og for å lykkes, må man ha identifisert hva selvkritikk er. Det er Egoet som forventer at du skulle, kunne, burde, måtte få til bedre. Ofte er dette en eller annen skrullete ting som er sagt i sårbare år, som har satt seg i kroppen, i muskelminnet og som dukker opp når det føler seg truet. Hjernen liker mønster. Hjernen repeterer det den har lært.

      Angående musikken, så jobbet Bernt og jeg, og investerte 1, 2 millioner i to album, så vi hadde et ønske om å selge, en periode. Men vi hadde ikke noe apparat i ryggen og sleit oss ut på å forsøke.

      Det ene albumet, Brenn Hexen har jeg svidd av på et bål i Grillstadfjæra. Det andre albumet, Svart Natt, har jeg gitt restlageret til Kirkens Bymisjon. Det var og ble et nederlag, men det betyr ikke at alt jeg har skapt (30 utgivelser på Spotify) er bortkastet for det. Det var nettopp det jeg forsøkte å formidle. Det som er skapt, får stå i fred. Det trenger ikke å skylles ut med badevannet. Det er der for alltid. Det er oppnådd.

      Du må hilse disse mange som følger med. Det ville jeg også gjort, om noen hadde gått så langt. Jeg er ennå imponert over Synnøve som snart er 70 år, som gikk her i 2017 og inspirerte meg med sin bok og snart har jeg gjort det samme selv, vandret til Roma. Xxx

      Klem tilbake….

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s