172: Cuerscoli – Pianetto

Nå er jeg kommet på et utrolig spesielt sted. Her er det lagt kjærlighet ned i hvert eneste hjørne. Det føltes som jeg kom til et øde sted og jeg tenkte mitt og lovet meg selv at jeg skulle ta det fint, samme søren, men det ble ikke noe problem.

Jeg har jo vært innom noen hotell i det siste, så jeg vet hvilken rekkefølge som passer best. Levere passet. Få spist og så lande på rommet for dusj og vaske klær.

I morges løp jeg rundt for å finne en å gjøre opp for middagen i går til. Jeg kunne sikkert ha gått uten å betale, for de hadde langt større oppdrag og kunder, enn en pilegrim fra Norge. Blant annet stort bryllup i helgen og i går var det som sagt vinsmaking for kunder fra flere land. Spiste frokost med en av de i dag. Men jeg liker å gjøre opp for meg, så jeg fant en «å plage» med betaling til slutt. Jeg liker ikke å stå med luen i hånden og jeg tror ikke på gratis mat. Hadde jeg bare gått uten å gjøre opp for meg hadde jeg brukt alt for mange tanker på det. Kunne betalt dobbelt for å slippe sånt. På denne reisen har jeg blitt påspandert et glass vin i Tyskland og et i Bolzano, Italia.

Så har Tore og Gry Annett overrasket og Bernt kjørt reisebyrå og bygget meg opp når jeg er som nederst og i dag var det pittelittegranne tøft.

De første 5 km var opp og ned, som f. eks. baksiden av Bosbergheien. Det går greit en stund for jeg liker motbakker, men jeg har ikke noe ekstra krefter igjen. Vet ikke hva som fortviler, men det er godt å ha et kontrollsenter å kjefte på. Ingen av oss hadde sjekket terrenget og alle overraskelser koster. Vi la om resten av strekket og det gikk lettere, selv om det var tungt nok.

I morgen er det ikke lange strekket og jeg må ta buss tilbake, fordi det finnes ikke rom i Herberget fremover. Det er helg og det er proppet til randen over alt, så kilometerne blir ikke så mange de neste dagene, men det har jeg råd til. Særlig kroppen. Og særlig siden det går mere opp og ned. Terrenget har forandret seg. Jeg har forandret meg. Jeg er trøttere og ikke så sterk som før, føler meg mere ydmyk og takknemlig også.

Innsikt: la livet få virke akkurat nå

2 kommentarer om “172: Cuerscoli – Pianetto

  1. Grete E. Henriksen

    Hei.
    Det er flotte bilder du tar på din vandring, Betty.👍 Fine minner for deg, og heldig er vi som får ta del i dem.
    Flott bilde av deg., Du kler rosa veldig godt!
    God vandring videre ♥🍁🌿 🚶

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s