187: Allerona Scola – Orvieto

  • 5. november 2019
  • Distanse: 12.3 km
  • Totalt: 3773.5 km
  • Tid brukt: 4:17

2020 må jo bli mitt formøkningsår? Hele familien min er på 4×4 for tiden og det var 4×4 jeg trente meg opp på like før vandringen.

Gåing er jo i for seg greit, men det øker ikke lunge- og hjertekapasiteten. I dag hadde jeg en motbakke på slutten og den var ingenting, så jeg har nok blitt litt bedre form, men for det meste er det viljestyrken, utholdenheten og psyken som har fått kjørt seg på denne halvårsturen.

Jeg har ihvertfall et godt grunnlag å bygge på, i og med at jeg har beveget meg såpass mye, må være noen millioner skritt på skritttelleren. For to år siden hadde jeg så vondt i knærne at jeg ikke kunne gå omtrent og så ble altså løsningen 6 timer hos en naprapat og et halvt år vandring til Roma, samt en søvnapnemaskinen og et glass rødvin i ny og ne, som gjør slik at jeg sover som en baby.

Jeg elsker årsskiftet fordi det tillater meg å sette opp ønsker for meg selv. Skulle jo gjort det hele året, og 2019 har ikke vært så rævgæli for min del, har gjennomført en del. Men dette alvoret som ligger i at vi får et nytt år, en ny mulighet, en ny måned, en ny dag. Det er jo helt vanvittig kult å kunne ta grep og så virker det, om enn noget seinere resultat enn våre rastløse sjeler vil det, men det er bare å holde fast. Alderen tilsier jo også noe, men mest av alt handler det om «å ta grep» og stå i det.

Ja, det kan regne i Italia. Som bergenser er dette godkjent. Det nyttet ikke med noe paraply i dag altså. Jeg hadde regnjakke, poncho og paraply for å kunne se på kart på mobilen, men etter 2 minutter hadde paraplyen brekt seg bakover flere ganger og jeg var gjennomblaut. Det var som å stå i en dusj og bli spylt. Heldigvis var det ikke noe lang etappe. Skulle egentlig gått lengre, men måtte kutte ut å gå opp i høyden fordi jeg fikk ikke sett på kartet på mobilen. Gikk rett frem for det meste. Det surklet i skoene, som jeg har brukt hårføneren for å tørke. Unektelig godt med en varm dusj på hotellet. Må «dessverre» kare meg ut og finne noe og spise. Kunne betalt noen for å spise med meg, så lei er jeg av å spise aleine. Og nå har jeg blogget ferdig i tillegg. Ja, ja. Bare denne og neste uke igjen, så er det over.

Innsikt: snart nytt år og nye muligheter

7 kommentarer om “187: Allerona Scola – Orvieto

    1. Takker…. Føler meg glad for tiden.

      Har vært flink med huden på tur. Mye ute, så huden blir feit av det, har med maske og skrubb. Velvære på tur. Gjør det lettere å holde ut. Xxx

      Liker

  1. Grete E. Henriksen

    Fikk lyst til å kommentere jeg også
    Du ser aldeles sprek og flott ut i nytt hodeplagg og poncho.
    Det må være før regnværet!!
    Ikke lenge til dere blir to vandrere, og du slipper å spise alene. Du har mye å glede
    deg til. Lykke til videre ♥🚶🚶

    Likt av 1 person

  2. Inger Lise Bye

    Jeg skjønner bare ikke hvordan det går ann å se så sprudlende søt og opplagt ut som du gjør Betty. Det ser fantastisk ut. Blir godt humør av å se ditt blide ansikt og gode smil. Kjør på ta vare på deg selv. Klem

    Likt av 1 person

  3. Ser på streken på kartet og er spent på hva som skjer med deg når du kommer frem! Håper du fortsetter å blogge! Helt utrolig hvor utholdende du er, lykke til videre på turen! 😊👍

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s