• 7. august 2020
• Distanse: 15.2 km
• Tid brukt: 7:09
• Total distanse: 3992.8 km
• Innkvartering: Thon Hotel Otta

Ganske så rett opp i starten, men som Guri på Hagaseter sin morfar sa det: «start i samme tempo, som turen avsluttes i». Et godt råd.

For hvert steg opp i høyden ble det litt kjøligere og selv om solen skinte, måtte vindjakken på. Kjenner jo at jeg drasse på ekstra vekt på kroppen og har mine sedvanlige styremøter rundt temaet, som jeg igjen utsetter en dag til i bloggen.

Et utrolig landskap, så åpent og nakent. Så langt øye rekker, ser man fjell med mose på. Fine stier å vandre på. Litt mye rødvin i går, men formen var ok.

I dag tok jeg meg sammen og delte med noen vandrere, som kom oss i møte, om den lange vandringen jeg har tilbakelagt. Synes alltid at det er et styr å forklare dette med etterslep-strekket som gjøres nå, men jeg hadde en god dag for å dele litt mere. Vi møtte på et par på det høyeste punktet, Allmannrøysa (1206 meter) som hadde vandret en del og lurte på hvordan Italia var å vandre i. Jeg delte litt og det er helt greit. Vi møtte en gjeng damer (og en mann) på felles tur, i regi av firmaet: Lev Nå. Vi delte litt og de delte litt og jeg vet bare med sikkerhet at en slik tur skal jeg aldri på.

Det mest interessante møtet var et par som var på dagstur. En mann og en dame, som stilte gode spørsmål vedrørende Stiklestad – Roma prosjektet. Han lurte på hva en slik tur kostet og siden jeg har spart på alle kvitteringene og ført regnskap, så var ikke det vanskelig å svare på. Dama, som har leitet bloggen opp og kommentert på Facebook, Ragne Sannes Eskerud lurte på hva jeg skulle gjøre da jeg kom til mål. Det vet jeg ennå ikke, men jeg foreslo en champagneflaske og en spa. Hun kvitterte med: «Hva med en hengekøyeovernatting». Det blir det ihvertfall ikke for har sovet mye ute i sommer, men jeg lover, jeg blir nok euforisk og glad.

For hele prosjektet har bare vært en sann glede og berikelse. Ikke alle kan gå til Roma, men alle kan lage sitt eget Roma, ta kontroll over de daglige gjøremål og lage seg «lommer» med luft, som er både utviklende, utfordrende, livgivende og ikke minst, som gir fred. Sjelefred. Det er vel det alle vandrere prøver på. Meditativ gange, for oss som ikke så lett kan sitte i ro, men som trenger stillheten for å høre hva sjelen vil, så vi kan lære oss å stole på at livet har en plan for oss. Vi som trenger å minnes på at livet er en vidunderlig dans og gave, som vi kan danse som vi selv vil og føle oss fri, Vill og Glad i.

Livet skal ikke bare være et slit og har livet blitt for slitsomt, så finnes det veier til Rom, som kan gåes og nåes og som er innafor.

Vårt følge tok bussen til Dombås og blir plukket opp av en sønn der. Vi, Bernt og jeg fortsetter ferden. Ikke mange dager igjen, hver meter har noe å fortelle meg og jeg lytter alt jeg kan, fordi hverken denne vandringen eller livet varer evig og jeg blir så inderlig minnet på mitt eget ansvar og min egen lyst til å være voksen og ansvarlig for det jeg får i gave: Hver en ny dag, gir ny innsikt, som jeg etterhvert greier å penetrere gjennom alt det gamle som ikke trenger mere plass i dette livet.

Vi ble fraktet til Otta av en av sønnene til eierne på Hageseter. I dag ble det real turmat og tidlig i seng.

Innsikt: hvert steg er viktig