- 8. august 2020
- Distanse: 11.6 km
- Tid brukt: 4:29
- Total distanse: 4004.4 km
- Innkvartering: Thon Hotel Otta
Det ble buss tilbake til vandringens slipppunkt. Bussen gikk ikke før kl 13:00, så det ble en slakk morgen med butikkkjøp av proviant, og så møtte vi på første omtalte vandreparet fra gårsdagen i parken.
Var trøtt og tung i kroppen de første 5 km, hodet forbanner kroppsvekten og jeg utsetter temaet en dag til, men må bare si at det er på grensen av hva man kan klare i fedmegrad 2, men jeg har trent opp viljestyrken, så det går ennå og nå er det ikke lenge før denne reisen er over.
Vi fant den fine pilegrimsstien og plukket villjordbær absolutt hele veien. Fordi det bare var oss to ble samtalene slik vi bruker å ha de og med en lite sting av vemodig andektighet og gjennomgang av hva reisen har gjort med oss.
Ihvertfall har reisen bidratt til et dypere møte med ny visdom og en større brennende kjærlighet og oppmerksomhet for gaven: selve livet. Reisen har bidratt til å være oppmerksom på og ikke bli fengslet av de negative tankene og den forvirrede spinningen som hjernen ofte kan utføre. Reisen har bidratt til en mer nyttig bruk av de nødvendige avgjørelsene som hele tiden måtte gjøres i alle opplevelsene dag for dag.
Denne minutt til minutt opplevelsen har påkrevd en tilstedeværelse, som igjen har bidratt til et åpnere og ærlig hjerte i møte med de menneskene som jeg har møtt på min vei. Dette ser jeg på som den eneste nyttige måten å oppleve livet på, i stedet for å bare eksistere opp i tankene og regissere det som skal gjøres eller å bli sagt, uten å lenger «slepe» med meg alt det gamle. Friskheten har endelig fått være dominant. Ikke noen kalkulert atferd, men mere spontant og ekte, hvor ydmykhet og takknemlighet har blitt en større del av mitt hjerte og min atderd.
JEG EIER MEG SELV MER.
Å hver dag ta ansvar for selv, for å legge dagene tilrette for det ukjente har vært en dynamisk og vanskelig prosess, som jeg har ønsket velkommen. Reisen har gjort meg modigere til å møte livet uten å arrangere det i det vide og det brede. «Se hva som skjer» har vært en større greie.
En kort etappe i dag, men lang nok på en god måte. Topper det med en middag på Steak House. Nyter kvelden før nest siste etappe i morgen.
Innsikt: steg for steg, tilstede!
Eg e' på vandring 
Kjære Betty! Det var ingen steder å legge igjen kommentar på de siste to dagene, her kommer det: Først av alt; GRATULERER med fullført vandring, jeg tvilte aldri på at du ville klare det, heller ikke på at du ville «tette hullet». Du jukser aldri Betty, og vi er stolt av deg, av det du har prestert og glad for å være blant dine / deres venner. Takk for alt du har delt og takk for at vi har fått være medvandrere, både fysisk og psykisk, og vi vil gjerne vandre videre med dere. Du har møtt mange underveis som har hjulpet deg videre, mest i overført betydning, jeg håper de leser denne bloggen din. Du hadde vel ikke klart dette uten Bernt, det er sikkert og visst, men alle skrittene har du gått på egne ben, børen av sekk, vekt og tanker har du båret selv. Jeg vet det har vært mange tårer, tårer renser både synlige og usynlige sår og bare den som er sterk tør vise at man gråter. Du er sterk nok nå, Betty, sterk nok til å vise svakhet og du er et sant og helt menneske. Vi nærmer oss Tromsø og denne etappen på sjøreisen, natt til fredag blir det Vesterålen som frakter oss tilbake til Trondheim.
Me sjåast ❤️🌈🍀
LikerLikt av 1 person