Why God fra EP’en Babe Gone Wild (2011) er en låt jeg skrev i 2008, hvor jeg står for tekst og melodien selv. Det er jo alltid en sannhet med modifikasjoner, siden alle musikere som spiller på en låts spede begynnelse bidrar, men det heter seg – slik jeg lærte det på Complete Vocal Institute (CVI) i København – at den som har melodilinjen på sangen har melodien, og i dette tilfelle også med mine enkle barrégrep. I 2011 fra dro jeg rett fra en CVI-samling til Jailhouse Studios i Horsens, DK, med 15000 danske kroner på lommen, som en gave til meg selv og fikk jobbe med Tommy Hansen (som blant annet har produsert Helloween) i 3 dager og 4 låter som alle ligger på alle medier. Han syntes at Why God var for flat og bidro med noen akkorder på broen på sangen, altså han var med å arrangere Why God på studioversjonen.
Siste gang den ble fremført live var 19. mai 2012 med fullt innleid band. Ble nok den beste fremførelsen noen sinne. Må bare trekke frem Steinar Krogstad her, trommeslageren og presisjons-mester. Han holdt styr på oss alle. Med kun én øvelse i ryggen – og jeg som elsker å øve – ble et helt sett med låter fremført under hans ledelse. Det ser ut som om det er jeg som har kontrollen, men det er bare synsbedrag. Jeg bare beveger meg opp på et trygt bakteppe av dyktige folk. Men som nevnt tidligere, å være artist er noe annet enn å spille i band og trivselen var større for meg når jeg bare var et medlem og ikke en frontfigur som på denne konserten. Arrangerte konserten selv, og med 49 betalende kan du si at det ble et hårreisende underskudd, men verd opplevelsen var det.
Låten fortalte meg at jeg allerede da var sliten av å levere. Denne påtrengende trangen til å formidle var blitt en slitasje. Følte at jeg jobbet i motvind hele tiden. Svømte insisterende mot strømmen med egne låter. Jeg lurte virkelig mye på hvorfor jeg trengte å eksponere meg så hardt når responsen var lunken. Hele tiden drevet av en indre fossekraft som dessverre ble til en desperasjon til å få til noe mer. En idiotisk ambisjon om å aldri gi seg, så ville jeg nok en gang slå igjennom og bli hørt, likt, sett, spilt på radio etc. Jeg delte så mye av meg selv at det opplevdes skadelig etterhvert, både gjennom Levd Liv og egne konserter. En slags skadet klovn som trengte applaus. Strakk strikken alt for langt, for kanskje en dag, en vakker dag…. osv.
Why God hjalp som en tilgivelse for all prøvingen. Jeg greide ikke å lande i meg selv, men Why God hjalp meg de minuttene denne pågikk.
Motet mitt og stoltheten min ble brukt som egoets skjold for å være mere og klare mer. Jeg arbeidet døgnet rundt for å få til noe som kunne fungere. Til slutt var jeg drit lei av fortvilelsen og forargelsen over en korrupt bransje. Jeg kunne ikke det sosiale spillet. Jeg drakk ikke øl med de riktige. Musikkens skjønnhet forsvant inn i en kamp som jeg ikke trengte og tapte. Why God fikk meg til å slutte å kjempe, gudskjelov!
Svartisen-framførelsen var en utrolig morsom opplevelse, fordi jeg hadde bestemt meg for å holde konsert med stegjern på beina og slik ble det. Konserten var del av Foster-festivalen 2011. Mine sønner og min mann, bidro med å bære tunge sekker med en Roland Street Cube, gitar, mikrofonstativ, ledninger, brus og øl for salg etc. Først over med båt, så med sykkel inn forbi vannet og så en to timers marsj opp til innsteget. På veien møtte vi en båtlast med turister fra Hurtigruten og vi solgte inn konserten som skulle holdes. Dessuten var Halsa-gjengen på plass. Så vi teller ihvertfall et hundretalls mennesker opp bakkene for å overvære dette. Det duskregnet litt i starten, men himmelen åpnet seg og på breen ble det et tåketeppe av vann som fordampet som fungerte som røyk på min brede scene og lyskasteren var solen, som begynte å skinne. En utrolig opplevelse egentlig. Det var i tiden jeg ennå spilte litt gitar. Kjørte noen sanger på konserten med gitar og sang, noen med singback og gitar og noen med singback og bare sang. Funket som bare det. Roland’en og stativet skrudde vi fast på isen med isskruer. Det holdt hele veien.
Why God ble også fremført med bbbb og Songlaget Bygdaljom, som kor i 2008 i Vår Frue Kirke. Har dessverre ikke opptak av dette.
Jeg gikk aleine inn i Vår Frue Kirke en gang og fremførte låten for tomt hus, det er en grusom men nødvendig versjon.
Why God ble til som en bønn. Teksten hjalp meg masse med å finne ut av noe inni meg. Jeg jobbet da med å se forskjeller på det ekte og falske ytre. Refrenget har en haug med spørsmål om hvorfor man gråter når man er sint, hvorfor man gjemmer seg når man egentlig kan være modig og stolt.
Enjoy:
Eg e' på vandring 
Så Herrlig å høre deg synge igjen , Betty!
Dette er en flott adventsgaven til oss som elsker å høre deg synge. Alt er på plass… inderligheten intensiteten og « driven»😍
Heldigvis mange dager igjen sv adventstida🤸♀️
LikerLikt av 1 person
Tusen takk Eli 🖤
LikerLiker