Da Du La En Hand På Meg er tilbake til nåtiden. Snakk om lang låttittel, men det måtte bare være sånn. Vanskelig å søke opp på Spotify etc, men det er også underordnet. Tittelen ble riktig for teksten.
Å arbeide med Frode Dyrli Angelsen, som jeg har gjort siden 2015, er en drøm av en realitet. I tillegg til at han er et orkester i seg selv, skaper kule låter, spiller tøft gitar og har en kul lyd i gitaren, passer det med tiden jeg lever i, formen, alderen og uttrykket. Frode plukker opp temaene og stemningen i ordene og kler de inn i en musikalsk drakt som passer. Samarbeidet foregår med e-post. Jeg sender en tekst. Han sender en låt tilbake.
Da Du La En Hand På Meg har vi framført en del ganger. Kul å synge. Kul å formidle. For meg et viktig budskap. Låten er en måte å beskrive noe mørkt på og at det går an å få hjelp og at hjelpen kan virke, særlig når en følelse som har satt seg fysisk i kroppen, som er vanskelig å få has på og hvis man er så heldig at man treffer noen som treffer punktet og greier å pulverisere den kroppslige følelsen av mørket.
Angst kan bli veldig fysisk. Jeg hatt en sementert klump, «en rotte i ryggen» som jeg har kalt den, som har kommet og gått opp igjennom årene. Tilslutt gikk den ikke bort og jeg prøvde å gå dypt inn i meg selv for å få til livs denne lammelsen som rotten gav meg. Jeg gikk til en psykomotor, som greide å trykke ut av meg driten. Klumpen ble sporløst borte etter noen harde møter og det åpnet opp pusten. Som å slippe energien fri igjen.
Jeg skriver ordet HAND i stedet for hånd, fordi jeg synes hand er et vakrere ord. Hand er sjeldnere i bruk og et menneske som har en slik hand er sjelden. Glemmer meg ofte og synger hånd, men sånn er det å være perfekt uperfekt.
Her er det beste versjonen av youtube-variantene og den er fremført ganske nylig, i år, og her synger jeg HAND og teksten rett 🙂
I første verset beskriver jeg klumpen, slik jeg beskrev den for å bli kvitt den. Iført fortvilelse over å sitte fast i min egen kropp. En fysisk smerte som bunner i en psykisk lidelse. Begge deler ble uutholdelig.
Andre verset beskriver det som smått om senn skjedde når noe åpnet seg opp i meg.
Noe eg hadde mistet som eg plutselig fant igjen.
Jeg forsøker å beskrive hvor veldig mye bedre det føltes å slippe å drasse med seg nissen på lasset eller rotten i ryggen eller bokstavelig talt: alle tankene som forårsaket det hele.
Overraskelsene stod i kø, særlig over hvordan gode mennesker begynte å virke for meg.
Tredje verset sier noe om den barnlige gleden man gjenvinner ved å slippe fra fra sitt eget fengsel. Plukke blomster, gå i skogen, lytte til fuglene, alt det ble det viktigste. Friheten til å eie seg selv og oppleve livet slik det fortoner seg uten å være opptatt av den trange følelsen av å være plaget.
Fortiden ble parkert der fortiden hører hjemme, nemlig i fortiden. Ingen tvil om at låten har virket helbredende og mange (noen) som har slitt psykisk har gitt gode tilbakemeldinger til meg. Som om Da Du La En Hand På Meg-låten blir en hand man legger på andre gjennom lyden.
Eg e' på vandring 