
Å velge mellom:
- Eg Trenger Deg,
- Innestengt Joker,
- På Kanten og
- Vis Meg Den Mann,
….spilt inn hos NRK på Tyholt med Ask Brantenberg Cold bak spakene i 1989, er som å velge mellom egne barn. Disse låtene ble utgitt som EP’en 1989 i 2017. Dessuten er det nå bare 12 dager igjen av kalenderen og masse låter ennå å ta av. Morsomt å se på fortiden med nye friske øyne og et åpent hjerte. Uten agg og merkelige tanker.
Eg Trenger Deg er en låt jeg likte godt å synge. Elsker blåsen på den. De begynte å bli, i tillegg til en herlig gjeng, samspilte og Chicago-følelsen kom oftere enn sjelden.
På Eg Trenger Deg har jeg stålet linjer fra Lasse Myrvold sine sanger i The Aller Værste. Jeg ville bære og synge disse kule strofene videre. Husker at gutta kom hjem på et nachspiel og lyttet gjennom låten og jeg fikk definitivt oppmerksomhet fra dem. Etterlengtet. Har siden jeg var 15 år hatt oppmerksomheten fra noen av dem. De fungerte som farsfigurer for meg, den gangen de bodde i kollektiv på Laksevåg i Bergen. Den gangen spilte jeg i Brenn Hexen, et jenteband. Musikalsk brydde de seg ikke noe særlig om hva jeg holdt på med, hverken før eller siden, men Chris Erichsen dukket opp på slippfesten til CD’en Svart Natt i Drammen. Det var stort. Han understreket det jeg allerede visste den gangen, at jeg hadde vært heldigere med uttrykket i musikken om jeg spilte med musikere fra den gamle punkegjengen, men til mitt forsvar, kjenner ikke lenger noen av dem og gutta fra Toten var villig til å løfte låtene frem. Takknemlig for det. Nok avsporing.
Eg Trenger Deg‘s melodi er laget av Ole Kværneng, Harald Stendahl og meg. Arrangementet var av Morten Hofstad, han var trompetist og komponist og en utrolig læn fyr, som tidligere nevnt, spilte vi Nært Deg i Mariakirken i Bergen og vi har laget masse låter sammen som aldri har kommet lengre enn til studioet på Dragvoll.
Eg Trenger Deg har en spennende oppbygning og er en dynamisk nedpålåt. Vel verdt lyttingen.
Innestengt Joker er en typisk Ole Kværneng-melodi. Artig å synge. Teksten skrev jeg etter mitt første panikkmøte med han som jeg har levd med siden. Jeg skrev første verset på en serviett på et nachspielog la det igjen: (Bernt tok vare på servietten:-)

Og her er låten fremført i Bergen, i 2007 (begynner ved 1:30):
Refrenget handler om å være innestengt og ikke få til denne sjekkegreien, på langt nær intimitet, men jeg kom nå godt ut av det, «in the end».
På Kanten er veldig ferdigsunget for min del. Husker at jeg måtte ta meg sammen for å komme meg igjennom låten de siste årene vi spilte den live. Blåsepartiet under refrenget og blåsesoloen er ubetalelig og koringen på NRK-opptaket løfter låten, veldig. Full Pute-versjonen er litt flatere utgave. På Ut å Flyyy-opptaket synger Ann-Lill og Songlaget Bygdaljom blåsedelen og det er veldig, veldig fint.
Refrenget har en snill og god visdom og det er en radiovennlig låt, selv om den sjelden ble spilt den gangen. Melodien er laget av Ole Kværneng og Atle Egil Glomstad, som også er komponist på Something-singelen.
Teksten på På Kanten har jeg endret mange ganger. Særlig på Brenn Hexen -utgaven. En versjon jeg gjerne står over. Det mest positive med den utgaven er at den har en så rask beat at jeg ble fort ferdig med den. Husker at jeg satt i studio med Ronni le Tekrø og skulle spille inn låten: Brevet. Vi ventet på teknikeren, så jeg viste frem kordene på På Kanten, så ble det den i stedet for. Et take, var regelen, så jeg snublet i mine egne ord, men visste at dette var sjansen jeg hadde, så jeg forsøkte å gjøre meg flid, men, men….ingen genistrek. Det uberkuleste med Tekrø var at han koret bra og at stemmen min kledde mannskoring.
NRK-versjonen forblir favoritten.
Vis Meg Den Mann var en artig låt å framføre. En alvorlig undertone, men en flørtende og kul tekst. Siri Gellein digget den og brukte å etterligne bergensken. Hun var kordame på NRK-opptakene og noen spillejobber, helt til hun surnet etter en spilling i Valdres som jeg gjorde bare med henne og Marit Samuelstuen, som også koret på NRK-opptakene. Hun kjørte faktisk fra meg på morgenen og hjem. Jeg hadde visst vært for «outspoken» igjen. Da jeg kom hjem leverte jeg henne tamburinen hennes på døren og jeg fikk beskjed om å skaffe meg en annen kordame. Det trengte jeg ikke, det ble bare litt bedre plass til de som var igjen. Siri bidro med mye fin synging, men hun er en soloartist på både den ene og den andre måten og hun dukket plutselig og overraskende opp på min aller siste Levd Liv-opptreden og hadde faktisk flere låter på programmet enn meg der. Noe som forsterket denne rare utviklingen i Levd Liv. Ihvertfall fikset ikke jeg denne nonverbale greien, så det ble spikeren i kisten for min del. det funket ikke lenger å selge inn det levde livet, det kom for klovnete ut i settingen. Nok avsporing igjen.
Vis Meg Den Mann-teksten er et søk for å finne den rette mannen – og jeg fant ham.
Husker ikke så mye fra selve innspillingen i NRK, annet enn store gode studio rom og at Ask og Ole la sjelene sine i innspillingene. Evig takknemlig.