Ting Er Ikke Slik De ser Ut er en protestsang. En lang låt tittel igjen, men det gir mening. Forkortelsen er: Ting er ikke… Jeg grudde meg litt for å se igjennom alle 3 YouTube-videoene av den, men resultatet er at jeg skammer meg mindre enn jeg er stolt og det er da noe. Jeg ble bare stille og undrende.
På den første videoen trakterer jeg gitar. Kan du noen grep, så bruk de for alt det er verd. Til mitt forsvar er det iskaldt og fingrene stivnet men jeg kom meg igjennom. Intensiteten er der og formidlingen er det ikke noe feil på. I et av de siste versene bruker jeg en facebookstatus til mitt tantebarn som døde, som var årsaken til at jeg stilte på arrangementet som var til støtte for en gransking av Barnevernet. Låten varer i over 5 minutter og de færreste tar seg tid til å høre alt, men for meg var det viktig å få levert det. Ordene om svik forløser det vond. Helt livsnødvendig og ekte.
I versjon 2 er Frode Dyrli Angelsen med en lørdags formiddag på Olavspuben og komprimerer det til en tøffere og mer striglet utgave, som har sine fordeler og jeg kan konsentrere meg og presisere tekst. Fikk det OK til her og jeg improviserer ikke like mye. På siste verset på denne versjonen, ser jeg på notestativet og jeg liker det virkelig ikke, men verset var nytt og viktig å få sagt.
Vi har egenverdi
Verden er fri
Verden er fri for alle.
I versjon 3 er vi på Ila Brannstasjon. Lokalet passet bedre. Versjonen er i litt saktere tempo og det gjør det enklere å tenke og få levert det som skal sies. Men jeg liker versjon 2 bedre. Uansett ble Ting er ikke…. bedre under Frode sitt arrangement, strammere og «to the point».
Ting er ikke… er meg i et nøtteskall, har forsøkt å bli striglet som en uslepen diamant, men det er en avdanket gammel pønsker i meg, jeg elsker å formidle ut i fra en iboende kraft og punken rommer dette. Ting Er Ikke… er et eksempel på hva som har drevet meg til scener. Min iboende påtrengende formidlingskraft har lyst til å si det slik det er.
Ingen Står Ved Din Side For Alltid!
Jeg snakker/synger i hele låten om – hele mitt liv – og sånn kommer jeg sannsynligvis til å være til jeg dør, men jeg sloss kriger ikke lenger. Jeg er tryggere på at det er greit å være Betty (det lærte vandringen meg). Jeg gir uendelig mye mer faen og de som trodde at det skulle gå over, bare punken forsvant, tok feil, jeg blir bare verre med årene. Men innser at det å være bråkete, økseslengende og outspoken er en ferdighet som jeg ikke alltid må bruke opp, det er min nye visdom og det er jeg tjent med for jeg legger ikke hodet like ofte for høgg og det lønner seg. Jeg gjør det bare når jeg synes selv det er nødvendig.
Så lenge det finnes hat og formaninger, og ikke aksept av å se ting forskjellig, så lenge folk styres av penger og makt, som fører til krig og elendighet, egostyrt atferd og mangel på kjærlighet, er det viktig med sånne som Betty. Så lenge det finnes enorme forskjeller på folk og egoismen fråder i nærområdet mitt, vil jeg alltid bruke egenskapen jeg har til å få det sagt, det som er nødvendig, når jeg synes at det må sies. Og jeg minnes hva optikeren i Oba, Tyrkia spurte meg om: «Finnes det mange igjen av sånne som deg her på jorden?»
Eg e' på vandring 