
Jeg har utsatt denne låten i det lengste, men den må med. Ut & Inn. Jeg har utsatt å bli konfrontert med at jeg har brukt uttrykket «perler på et svin» om Erna Solberg, men jeg synes virkelig at handlingene hennes er «svinete» og bare det at hun er villig til å gå til sengs med Fremskrittspartiet er nok for meg. Du kan ikke pynte deg med den slags.
Det nytter ikke å putte perler på den grisete politikken Høyre bedriver. Det finnes noen få anstendige kloke Høyre-politikere (f.eks. Bent Høie/Kåre Willoch) men de er ikke mange. De som er ansvarlige og utøver makt, skal vise større humanitær forståelse og medmenneskelighet enn det den sittende regjeringen gjør. Erna er grisedyktig til å argumentere, men står ansvarlig for å privatisere vekk alle tjenester og selger ut solide bedrifter fra landet (f.eks. NSB) og ødelegger velferdsstatens grunnprinsipper. Høyresiden gjør større skille mellom folk og for ikke å snakke om medmenneskelighet, de har ikke tatt i mot 50 fra Moria-leiren en gang, ennå de lovet. Det er patetisk og heldigvis, neste år er det stortingsvalg og de blå må vekk for de ødelegger.
Vårt land har plass til alle i Moria-leiren og vi har penger nok og vi trenger arbeidskraften deres i fremtiden. Slik fryktbasert skremselspolitikk som den blå siden står for, er bare småfiskpolitikk. Vi skal være store, rause, rike mennesker som deler!
Jeg har grudd meg for å skrive om denne låten her, som jeg anser som kanskje den viktigste jeg har bidratt på i 2020, fordi jeg må nevne hun jeg hater mest av alle, hun på coveret. Den selvpålagte martyren, som så ypperlig er fremstilt på bildet laget av AFK.
Legg merke til tauene rundt håndleddene og mikrofonene under. Når som helst kunne hun ha trukket tilbake drittpraten sin og vist en humanitær side, men nei. Hun henger der og dingler på korset sitt, frivillig og stakkarslig. I mine øyne er hun en fascist. Forkledd og gjemt bak det gudfryktige korset.
Farlige greier.
Klarer ikke å høre henne snakke på TV. Blir rasende. Det stive påklistra smilet skjuler Trump-fakter.
Låten er punkete og teksten er sarkastisk, men ikke en gang pønke-Bjarte i Bergen reagerer. Har ikke fått tilbakemelding på den fra andre enn Frode, som spiller gitar her, som sier på en Facebook status at jeg får sagt hva de driver med på 02:20, som er låtens varighet.
Jeg skjønner at jeg blir mer og mer blodrød med årene og alle som trodde jeg skulle endre meg bare pønken gikk over, tar skammelig feil. Jeg klarer ikke konservativismen og folk som ter seg etter deres regler. Det er fryktbasert hele skuespillet deres. Like ille kan erkekonservative radikalere være. Se nå bare på de som utstyrer seg med våpen i USA og senker seg ned på Trump-tilhengerne sitt nivå. De blir som dem. Hat avler hat. Vold avler vold. De slutter å bruke hjertet.
Det slitsomme med å skrive dette er å forholde seg til at låten bare er spilt en gang på YouTube og det er jeg som har gjort. Låten er ikke så dårlig. Synger kanskje ikke ræven av noen, men det er da noe med den. Var redd folk på feil side skulle elske refrenget og bruke det til deres fordel, men versene sier sitt, om hvor jeg står, men hvem bryr seg om hva jeg mener?
Men jeg mener uansett at vi skal åpne opp for alle som bor på Moria. Vi skal åpne opp våre hjerter og slutte å være så redde og forholde oss til den verden vi lever i. Vi trenger de. Landet trenger de. De tilfører oss noe.
Det var en liten lang vei å gå å få tak i AFK, som ønsker å være en anonym gatekunstner, men han gav meg tillatelse til å bruke maleriet som cover. Og jeg føler meg beæret over det. Maleriet ble solgt for flerfoldige tusen og overskuddet gikk til en veldig organisasjon. Respekt!
Jeg har stor sans for gatekunst og så masse av det på min vandring til Roma. Gatekunst er der for alle. Ikke som Pushwagner sine bilder, som er den råeste, som henger på vegger til sosieteten. Folk som aldri har vært i gatemiljø og sloss for å overleve eier de og har satt prislapper på bildene. Priser vi ikke kan innfri.
Ut & Inn er en låt som passer i et lokale med 200 publikummere. Har aldri fått framført den live, men hører for meg en allsang på refrenget. men som sagt, låten er blottet for gjennomkjøringer og «likes», alt er som før, og det er helt greit. Jeg har levert. Jeg står støtt i meg selv i visshet om at låten er der. Jeg tar tranen min og har det helt fint med det hele.
Undres over slitenheten jeg kjenner på når jeg deler dette. Kjenner at nesen min som har vært brukket 4 ganger i løpet av mine første 20 leveår puster dårligere, det føles trangere å få inn luft og kjeven som har vært knust noen ganger, begynner å dunke. Alt dette skjedde fordi jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Jeg har alltid vært og er sint på 3 ting:
- Ekskludering
- Utenforskap
- Urettferdihet
Bak min egen slitenhet ligger det en rettferdig harme. Det være seg mobbing på skoler, hvem som får spille fotball, hvem blir invitert til selskap osv. Jeg blir fortsatt rasende på vegne av alle som står utenfor.
Jeg vet at det også handler om projeksjon og det er helt greit. Egne opplevelser på alle 3 punkter, uten å gå noe mere inn i det.
Så når Helgheim eller Listhaug dukker opp på TV og snakker om å begrense innvandring og hive ut asylsøkere blir jeg rasende. Rasende til det usunne. Men jeg har blitt bedre på å sitte på hendene og ikke alltid agere. Ut & Inn var første låten vi laget i 2020 og er den viktigste for egen del i dette rare året.