Øyeblikk fikk jeg fremføre for kong Harald. Det største for meg var at min yngste sønn var der sammen med meg og overvar det. Han sitter på første rad som en lydig liten gutt, ved siden av en fremmed eldre dame. Tror han fomler med kamera for å ta et bilde, men visste ikke om det var lov. Ihvertfall er han med i videoen, som stiger i verdi med årene.
Kongen hadde en litt knekk i hodet, som om sangen varmet eller så var det for tidlig på morgenen, for dette var kl 09:00, det startet. Det var i forbindelse med en kreftforskningspis-utdeling. Jeg kommer ikke over at jeg glemte å si «Deres Majestet», men vi bukket og neiet ihvertfall, heldigvis for det. Uansett, han er jo bare et menneske, han og.
Låten Øyeblikk ble laget på Moholt hvor vi bodde i 15 år, hele oppveksten til guttene. Jeg husker at naboen Rannveig Ryeng hjalp meg å skrive ned kordene på den. Vi møttes noen ganger og utvekslet musikalske tanker. Hun spiller i Los Osos Polares. Hele familien der spiller instrumenter og moren i huset hjalp meg å trykke på tangentene de rette tonene, fra noter jeg fikk utdelt i forbindelse med at jeg var heks i operaen Dido & Aneas av Henry Purcell.
Den yngste i familien der, stod opp kl 05:00 om morgenen og øvde på pianoet. Jeg kunne se ryggtavlen hennes fra kjøkkenvinduet og hendene som var i full firsprang over pianoet. For å ikke å snakke om Gunn sin hage, den vakreste på Snaustrinda. Hver dag hun kom hjem fra jobb gikk hun rundt og hilste på blomstene sine. Vi delte 2 epletrær plantet på grensen mellom tomtene og på den andre siden mot den andre naboen, et kirsebærtre og et plommetre. Hver mulige morgen gikk jeg ut på mosen vår i hagen og slo hjul, da jeg var 50 år, sa jeg: «nå slår jeg ikke hjul mer», og siden har jeg aldri forsøkt. Tankens makt er kraftige greier. Alt dette vakre satt vi på trammen utenfor kjøkkenet og observerte.
Øyeblikk skrev jeg etter at å ha kjent hva disse omgivelsene gjorde med meg. Takknemligheten over å få leve det livet jeg levde da og nå. Jeg kjente det så sterkt etter å ha vært kreftsyk.
Øyeblikk er dedikert mannen min, Bernt Marius som har bursdag og fyller 64 år i dag.
Gratulerer min kjære!
Takk for alle kaffekoppene på trammen, for alle gangene du har gått på kne for meg, med tannkosten i munnen og fridd til meg, om og om igjen. Takk for alle samtalene, fightene, for alle elskovsstundene, for barnene, for den utrolige gode far til mine barn du er, for din politiske holdning, utholdenhet og for dagen i dag som er enda mere spennende fordi du er her, med og for meg.
En bønn: måtte reisen vare lenge!
Jeg liker aller best versjonen som Thomas Henriksen og jeg fremførte på Levd Liv-albumet. Han fikk til denne varmen som jeg ønsket å fremføre Øyeblikk i og uttrykket ble mykt. Han er heller ingen stor gitarist (egentlig pianist) men tilstrekkelig til formålet og det er poenget. Den høres slik ut:
Øyeblikk har kommet ut i mange varianter:
Øyeblikk-fremførelsen på Nordre Gate i Trondheim og er også blant mine favoritter og intervjuet-med Nils Åge Nonstad fra NRK etterpå var hyggelig og nedpå og ekte. Det eneste utrolige irriterende er bablingen under opptaket. Jeg synes at alle folk som er på konserter skal lytte og ta inn musikken eller bare gå sin vei. Men hvem bryr seg om hva jeg synes?
Eg e' på vandring 