Det er få dager igjen for julekalenderen at jeg må slå sammen sanger, så jeg kommer noenlunde i mål, denne gangen. Kunne fortsatt langt ut i februar, men allting har en ende og allting har en slutt. Timeglasset renner ut og likevel ligger det dager foran oss, som skal sette oss i stemning, og vi skal selv ha ansvar for å finne det som er rette stemningen for oss selv. Noen av oss blir hentet inn av gamle minner i disse dager og vi får bare stå an av så godt vi kan
Jeg kan bidra med Julesangen, for de som synes noe om det. Verdens enkleste akkord-rekke, bygget opp under en tekst som finnes i mange utgaver. Laget av meg.
Sett i ettertid er det stolteste øyeblikket for Julesangen fremført under Vi Invalide-konsertene, denne er fra Vår Frue Kirke. Låten tilhører den kirken. Musiseringen var ikke helt råsterk, men fremføringen var på sitt vakreste.
Lennart Røsten, Marianne Knudsen, John Arvid Johnsen og jeg hadde jobbet hele året for å få til 3 konserter sammen. De gav meg denne bandfølelsen fordi vi øvde jevnlig og alle hadde en progresjon og et felles mål. Jeg tilhørte igjen noen som ville bære frem denne indre brannen. Vi kalte oss Vi Invalide og vi var make fordi vi alle kjente på denne utenforskapsfølelsen, men vi skapte vår egen verden. Der har jeg noe igjen for punken – det å gjøre ting sjøl.
Personlig var jeg helt på randen. Utkjørt av å svømme mot strømmen. I salen satt det noen utkommanderte betalere, deriblant foreldrene til barna som koret og noen venner av Svein Røsten som ordnet lyd og lys og spilte keyboard. Jeg hadde også tryglet noen om å komme på denne alternative julekonserten og det er noe av det jeg mener i å svømme mot strømmen, all denne «beggingen».
På sluttet av påfølgende fremvisning reklamerer vi for julaften i Vår Frue kirke. Vi Invalide spilte også den 24.12. For min del for 10. året og aller aller siste gangen. Et takknemlig publikum, men så lenge jeg har hatt små gutter i huset har de ventet på at jeg skulle komme hjem fra mine opptredener for veldedige formål og denne gangen hadde jeg hele greien i halsen. Min innsats som gratisarbeidende predikant er over. Jeg ble brukt opp.
Jeg skaper fine sanger fremdeles, men ikke en celle i kroppen draes mot å arrangere noe som helst. Ihvertfall ikke en konsert som er gratis iscenesatt av meg selv, ei synger jeg mot betaling i form av mat og personalpris på to øl, det er langt under verdighetsgrensen.
Lut lei av den ytre kampen med beinharde ego og slåss om plassen.
Rart å se tilbake på, med nye briller og ny styke i de i tillegg, men hadde jeg ikke bremset opp, hadde jeg aldri hatt sjansen til å bli en gammel dame, som jeg er iferd må og bli og må gud forby at jeg blir en klandrebukk og trist liten faen. Jeg gjør alt jeg kan for å stå i mot den slags. Jeg vil leve, nyte og skape. Det er en fin scene jeg står på nå.
Fornærmelsen er gruslagt i lag med tapsfølelsen. Jeg har vunnet helsen og tiden i timeglasset som står igjen. Litt sliten ennå, men jeg tror kanskje det er en forveksling ute og går med aldrende kropp. Vi blir da sliten alle sammen. Men jeg kjenner ingen lyst til å eksponere meg selv lengre og det er en sann seier. Jeg trenger ikke å vise verden noe som helst, jeg trenger bare å være. Derimot kjenner jeg igjen en selvrespekt og en soliditet og ikke minst en glede. Det er nyttig og på grensen til vidunderlig og det er en stor fremgang dette året og særlig at jeg kan se igjennom disse videoene uten å leite etter feil eller å irritere meg over andre.
Den første tekstutgaven til Julesangen ble slaktet på den slakterbenken jeg frivillig la meg på da. Jeg visste at jeg var et lam som kom med teksten og mine spede grep, men jeg gjorde det fra hjertet, helt garantert.
Julesangen var uansett ment som en gave til Vår Frue Kirke og du finner den versjonen på Ut Å Flyyy Ep’n. Ann Lill Elshaug på kor, Songlaget Bygdaljom og Betty Lo Fi Orchestra, mange involverte. Og et helt vers handler om Vår Frue Kirke der.
Siden så skrev jeg om teksten om, særlig fordi Bernt reagerte på linjen «som nordmenn har sendt» og i disse dager kan alt sånt virke ‘corny’ så jeg sa meg enig, vi blir selvgod på vårt vis og dermed fornyet jeg Julesangen teksten.
Spilte inn en ny versjon i Sun King Studio, også kalt Skyggen av Julen i parantes, sånn passelig fornøyd med den.
På Levd Liv fremførte jeg også Julesangen med Thomas Henriksen bak roret. Han greide å fange alle de 500 i salen. I denne videoen synger jeg på 3. verset «feil», men med teksten:
Kjære Gud der ute Se til disse små Som får sin fremtid ødelagt Helt uten å forstå
Husker at (og du kan se) Elias lyste opp. For egentlig nevner jeg hverken Gud eller Jesus i Julesangen egentlig, fordi jeg ønsker at den skal tilhøre alle. men med Elias sitt nærvær, blir gudefølelsen ekte.
Her er den:
Det har vært mye respons på Julesangen og jeg vet at en fyr har den på sin julespilleliste og sender meg en melding hver jul, når den ruller i hans stue. Svært takknemlig. Ble invitert til å synge Julesangen på en spinning time på Heimdal en gang. En svett time. Så sangen lever sitt eget liv, så godt den kan.
Julesangen er min personlige utgave og gave til julen og Vår Frue Kirke. I min søken etter det hellige, uforståelige, magiske, vakre, men likevel har jeg selv latt meg avspise med min egen forsmedelige smerte og ikke fått tak i helligheten eller kjærligheten. Skulle gjerne skrevet en sang som Fairytale of New York , men glad for at jeg ikke har det så vondt som dem som den gang skrev den. Men vi er alle glad for noe som betyr noe og berører oss og da er vel tonene, musikken det som virker. Julesangen har også en liten politisk brodd i seg, som jeg synes gjør seg. Her synger jeg Fairytale of New York sammen med Lennart og som vikar for Marianne:
Videre så ble Levd Liv-konseptet invitert til Bergen for å opptre i Grieghallen i Frelsesarmeen sin regi, og til innsamling for rusrammete i byen. Jeg var veldig giret på det. Aldri sunget i Grieghallen før og Levd Liv passet til saken. De kunne betale fly og hotell, men ikke honorar (sier seg selv for en sånn sak). Men dessverre var Elias og Børge bakpå fordi det ikke var en betalt jobb. Jeg ønsket meg så veldig å få synge i Grieghallen i fødebyen min så jeg sa meg villig til å betale de et honorar på 5000 hver utav egen lomme. Elias trakk seg etterhvert, men Børge og jeg fremførte bl.a. Julesangen som forøvrig for anledningen hadde en nydelig trompetsolo:
Julesangen er ikke det samme uten Elias i Levd Liv-sammenheng.
På selveste dagen før dagen tar jeg med O Helga Natt med Elias Akselsen bak leadmikrofonen. Den fineste av alle O Helga Natt-versjoner i hele verden. Elias har et stort og religiøst hjerte. Hans nærvær er en gudegave av de sjeldne. Så stolt over å ha bidratt på noe i hans vandring.
Julesangen finnes i 3 studioversjoner:
God lillejulaften!
Eg e' på vandring 