Dag 2: Onsdags-geskjeft.

IMG_20220202_153201
  • Dag 2: yoga + sykkel+svømming + gå
  • Dato: 2022-02-02
  • Yoga: 12 min (tilsvarer 0,6 km)
  • Sykkel 1: 6.16 km
  • Svømming: 1600 m
  • Sykkel 2: 7.29 km
  • Sykkel 3: 8.92 km
  • Gåing: 3.43 km
  • Steg: 10929
  • Totalt i dag: 28.00 km
  • Totalt: 65.24 km

Et barn håper på å bli likt.
Som voksen håper man ikke på det lenger. Til slutt driter man i om man har oppnådd suksess i andres øyne også, det er veldig sunt og det gir tilgang til mere glede. Som voksen gjør man det som trengs, så man ikke klager eller forventer at ting skal bli ordnet for en.

Ergo, så finnes det mange «gamle» der ute, som tror de er voksne, men som fremdeles er barn. Og hver gang en «gammel» person opptrer som et barn og ikke tar ansvar er det en mindre forbilledlig person. Mange har klaging på autopilot og det er sinnssykt vanskelig å avdekke seg selv og sine egne løgner. Å overgi seg og tillate vekst til det å ikke vite og forstå seg selv bedre krever ekte vilje.

Så når folk sier at jeg har stå på vilje og og blir imponert, så er det dette gutset de ser. Jeg har holdt på i årevis med å ansvarliggjøre meg selv og ikke gi meg over til gamle overbevisninger.

Det er ok å få høre at man har det i seg, for det er ikke alltid man er like sterk, så en påminner er fint. Å kjenne at man er «one of a kind» krever at man gjør noe og at noen sier til deg at du kan. Det er en hyggelig gest, men det er ikke nødvendig når man er voksen å høre det, for å finne tak i kraften, evnen og viljen til å ta et tak for seg selv. Dessverre lærer ikke barn på vanlig skole å vokse opp psykologisk. Det er veldig avhengig av omgivelsene og jeg har vært så heldig at jeg har vært omgitt av dyktige psykologer oppigjennom. De har lært meg hvordan jeg skal støtte meg selv, stole på egen kraft og utøve selvomsorgen.

Jeg lykkes mer enn jeg mislykkes, og det siste nådestøtet inn i voksen livet for meg var å gi slipp på tankene om jeg var likt eller elsket på utsiden av meg selv.

Romaturen hjalp meg veldig med dette.

Har lyst til å få samlet alle bloggene i to permer engang, fordi jeg vet at den reisen handler om en overgang fra å gi slipp på lidelse til å glede seg over essensen i livet.

I dag var det tidlig på’an. Syklet til Pirbadet og svømte rolig. Trøtt i kroppen fra gårsdagens utesykling. Ikke fordi det var for hardt, men kulden gjør kroppen trøttere. Så jeg svømte 1600 meter rolig. Masse folk om onsdagene, men veldig trivelig i pirbadet om morgenen. Er man inne før kl 08:00, får man en bedre pris på månedsabonnement og jo oftere du svømmer, jo billigere blir det per gang. Og så får man gratis te og kaffe. Jeg er ikke så ivrig tilhenger av kaffeslabberas og står lett over, men det ser hyggelig ut at andre benker seg rundt bord og skravler.

Dagene blir lysere. Det er håp i hengende snøre. Februar er i gang.

Innsikt: mange voksne har bare lyst til å fortsette å være barn og leiter etter relasjoner hvor de kan bli likt og sånn.

IMG_20220202_123422
Lunsj: Søtpotet-toast med tunfisk i olje og avocado.
Dag-2

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s