Forfatter: Bernt Marius Johnsen

139: Seefeld in Tirol – Innsbruck

Den av Bernt Marius Johnsenpå 12: Mittenwald-Brenner (Østerrike)4 kommentarer

Det var ikke meldt bra vær denne dagen heller, og værmeldingen slo virkelig til. Det bøttet ned stort sett hele dagen hele dagen. Ikke var det særlig varmt heller, så vi regnet med at det snødde i høyden, og det viste seg å stemme når vi fikk noen gløtt av fjellene på tampen av dagen.

I går når vi ankom Seefeld var det tyrolermusikk og framvisning av tradisjonelt håndverk, og de hadde startet på nytt når vi gikk i dag, så vi fikk med oss litt saueklipping før vi gikk.

Seefeld ligger på nesten 1200 m.o.h og vi skulle ned til ca. 600 m.o.h relativt kjapt. Men det var en helt grei nedstigning. Vi lunsjet i Leithen og spiste middag på en kinesisk restaurant i Zirl, før vi la bak oss et nokså langt strekk langs elven Inn før vi tilslutt trasket gjennom gatene til hotellet etter å ha lagt bak oss totalt litt over 3 mil.

På hotellet viste det seg at vi var blitt oppgradert av en eller annen grunn så rommet var over all forventning. Betty har sovnet i himmelsengen etter en fabelaktig innsats og jeg skriver litt om dagen som var.

Innsikt: En kan gå langt på en god dose kinamat.

137: Garmisch-Partenkirchen – Mittenwald

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald9 kommentarer
  • 6. september 2019
  • Distanse: 22.9 km
  • Totalt: 2739.8 km
  • Tid brukt: 8:06
  • Innkvartering: Alpenhotel Rieger

Nok en gråværsdag, men uten nedbør. Uansett, de flotte fjellene omkring oss fikk vi ikke se. Men vi så nå i alle fall hoppbakken. Vi startet fra Garmisch-Partenkirchen og gjorde unna 200 høydemeter på de 5 første kilometerne. Høyeste punkt i dag var på 1021 m.o.h.

Dagens opptur var nok etter Klais, hvor vi en liten bit fulgte den gamle romerveien. Det vil si, denne veien ble brukt lenge før romerne. Det gikk en gammel handlesrute her som allerede 500 f.Kr. ble brukt av kelterne når de handlet med etruskerne. Skikkelig historisk grunn med andre ord.

Forøvrig gikk den siste delen av dagen i fint alpelandskap med grønne enger og mange utløer. Framme i Mittenwald tok vi inn på suite i Alpenhotel Rieger, siden det var det eneste vi fant ledig. I skrivende stund er Betty nede i svømmebassenget/saunaen. Vi har det ikke ille, nei.

Innsikt: Godbitene på vandringen kommer overraskende og uventet.

136: Oberammergau – Garmisch-Partenkirchen

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald1 kommentar
  • 5. september 2019
  • Distanse: 21.6 km
  • Totalt: 2716,9 km
  • Tid brukt: 7:21
  • Innkvartering: Atlas Posthotel
Klosteret i Ettal

«Den Tysk-Østerikske Hoppuka fra Garmish-Partenkirchen». 1. nyttårsdag helt siden det året jeg ble født. Og det tok mange år før jeg greidde å uttale det uten å slå krøll på tunga. Vi vandret inn mot byen med tungt lavt skydekke og et pissregn som var en norsk vestlandsfjord verdig. Zugspitze ante vi bare noen vage konturer av før regnet kom på slutten av dagen. Blir som når vi ferierte i Lofoten: Vi så alle fjellene…. de nederste 200 metrene av de.

Utsikt mot Zugspitze

Vi startet i fint overskyet oppholdsvær fra Oberammergau, vandret langs elven Ammer innover Ammertal, før vi tok inn til Ettal. Deretter bratt ned til Oberau. I Oberau ligger forøvrig Birkenstock-fabrikken. Fra Oberau fulgte vi nokså slavisk elven Loisach til Garmish-Partenkirchen.

I Garmish-Partenkirchen tok vi inn på Atlas Posthotel hvor Tore, som blir tredjemann på laget noen dager, allerede var innkvartert. En god middag, en god prat med Tore, og nå er det kvelden.

Innsikt: Du verden hvor vått alt kan bli.

135: Bad Bayersoien-Oberammergau

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald1 kommentar
  • 4. september 2019
  • Distanse: 18.9 km
  • Totalt: 2695.3 km
  • Tid brukt: 7:06
  • Innkvartering: Hotel Wittelsbach

Varm fin solskinnsdag fra Bad Bayersoien til Oberammergau. Vi fulgte dalen Ammertal med elven Ammer i bunnen, men istedet for Via Romea som går i dalbunnen gikk vi fra Saulgrub til Wurmansau for å følge Maxmilliamsweg som går mer oppe i dalsiden til Unterammergau.

Før vi tok fatt på stien fant vi en åpen kro i Wurmansau hvor vi tok en forfriskende dunkel i finværet.

Det ble en nydelig dag med full Sound-of-Music-stemning i varm solskinn. Herlig med litt fjell på alle kanter igjen.

Tredje dagen sammen med Betty i denne omgang. Det er tydelig hun er mer inne i det enn meg. Ryggmusklene kranglet på slutten av dagen, men av erfaring vet jeg at det blir bedre i morgen. Gleder meg til turen videre gjennom Alpene og satser på å komme godt inn i Italia før jeg må vende nesen hjemover igjen.

Innsikt: Ryggen blir bedre igjen etter tredje dagen.

87: Heeslingen-Scheeßel

Den av Bernt Marius Johnsenpå 09: Stade-HarzLegg igjen en kommentar
  • 8. juli 2019
  • Distanse: 21.4 km
  • Totalt: 1701.8

Betty har problemer med mobilen. Og mobilen brukes jo til alt: Blogging, finne fram vhja digitalt kart, booking av rom, tidtrøyte, kontakt med familien osv. Det kan bli noen hviledager i Scheeßel mens hun venter på ny.

Jannek spanderte rips, sikkelsbær og solbær fra egen hage.

Innsikt: Alle veier fører til Rom, også de som går via Scheeßel

80: Rendsburg – Hohewestedt

Den av Bernt Marius Johnsenpå 08: Padborg-Stade2 kommentarer
Shumann’s Hotel
  • 30. juni 2019
  • Distanse: 27.8 km
  • Totalt: 1538.1 km
  • Været: Varmt, over 30 grader, vind (heldigvis)
På vei opp fra tunnellen under Nord-Ostsee-Kanal

Bernt skriver: Vi startet dagen med å sende bagasjen vår med våre afghanske venner som drev hotellet i Rendsburg til Landhaus Hohenwestedt. Det gjelder å stole på folk, men siden det var en lang distanse valgte vi å gjøre det slik. Varm dag. Planen var å spise lunsj på et sted som hette Spannan og som ifølge webstedet skulle ha åpent fra 10-17 på søndager. Men da vi kom dit var det låst og lukket og et telefonnummer på døren. Prøvde å ringe men ble avvist med «Nein, nein». Mens jeg ringte gikk Betty på baksiden av huset og traff noen folk som sa det samme: «Nein, Nein, go away!» Betty, som den gamle punkeren hun er, og som ikke er grei å ha med å gjøre når hun blir avvist på en kjip måte, responderte med «Burn your place down!» 😊

Heldigvis var det en bensinstasjon og en burgersjappe noen kilometer lenger fremme, så vi fikk lunsj. Når vi kom til Hohenwestedt fant vi en åpen kro hvor vi inntok et par øl før vi ankom Landhaus Hohenwestedt som stilte med et rom som er nærmest en suite til oss. Her skal det bli godt å sove.

Innsikt: «The not knowing» er et godt sted å være. Det blir bra, eller så går det over.

51: Aalborg-Scheelsminde

Den av Bernt Marius Johnsenpå 07: Fredrikshavn-PadborgLegg igjen en kommentar
Skulle ikke tro dette var i Aalborg by
  • 25. mai 2019
  • Distanse: 6.7 km
  • Totalt: 980.5 km
  • Vær: Sol til å begynne med, overskyet og kald vind etterhvert
  • Økonomi:
    • Saldo fra i går: 1487
    • Dagens: 500
    • Kost: 350
    • Hotell: 1875
    • Saldo: – 247
Dette er faktisk på Hærvejen 🙂

I går tok vi taxi fra Aalborg sentrum til Scheelsminde Hotell. Dermed ble det til at vi ruslet inn til sentrum for å gå Hærvejen hit ut i dag som hviledag. Og det er det jo, siden vi går uten sekk. Det viste seg at det var karneval i Aalborg denne lørdagen, noe som førte til en del viderverdigheter med å komme seg inn til sentrum. Etter et sushi-måltid og en «bajer» på en uterestaurant trålet vi oss gjennom karnevalet og ut på Hærvejen som går i et fantastisk flott landskap ut fra byen sørover.

Innsikt: Aldri ta en by for gitt

Bøkeskog i Aalborg

Ny singel fra Betty Stjernen & Frode Dyrli Angelsen

Den av Bernt Marius Johnsenpå MusikkLegg igjen en kommentar

cover-400x400Ny syngel fra Betty & Frode: Aldri Sove Mer. Den er innspilt i Nidaros Studio i januar 2017 og i bandet finner du Skjalg Raaen på bass, Morten Skaget på bass og Steinar Krokstad på trommer. Tilgjengelig digitalt de fleste steder, f.eks:

Spotify,

Itunes,

Google Play .

Og til de som sverger til høy kvalitet på lyden, kan den kjøpes f.eks. hos 7digital.

«Ting Er Ikke …» handler om punkeren i meg.

Den av Bernt Marius Johnsenpå MusikkLegg igjen en kommentar

Teksten til «Ting Er Ikke …» finner du hCover400x400er, og du kan f.eks. høre den her

Ting Er Ikke … er en av grunnene til at jeg står på en scene, en indre driv for å melde. Teksten inneholder hele livet mitt. Retten til å få si ting slik de er og låten gjør det punken gjorde med meg, rettferdiggjør. Det er meningen med denne monotone fremføringen, så det handler altså ikke om ferdigheter, men om et valg som er gjort. De fire første versene er slik jeg har vært, dønn, og låten forklarer meg hva jeg har holdt på med: strevingen og kavingen for å bli sett, men også for opplyse og å prøve å gjøre noen endringer. Kraften og styrken er der, også fortvilelsen og retten til å spytte ut ordene: det er ikke sant…det gjør vondt å stenge det inne, det er godt å si det ‘sånn‘.

Refrenget handler om disse innestengte hylene. De skrikene som jeg egentlig er ganske flink til å få ut, takket være musikken. Men som jeg ser at andre også kunne trengt å få ut. Stole mere på livet, være ærligere, åpnere, mer ekte og ikke spist opp av systemets behov for å fremelske vinnere som igjen skaper tapere. Flere sanne ansikter. Ingen er bare det du ser. Og veldig mange jeg har sett, sliter mere enn de gir uttrykk for. Skjuler seg bak fasader og masker. Spiller et spill, som rakner til slutt, i stedet for å si at tinger ikke slik det ser ut.

De neste linjene har jeg lånt av Elektrisk Regn, et band fra tidlig 80-tall i Bergen. De har fulgt meg siden den gangen da og støttet meg, og endelig fikk jeg brukt det i en sang. Hvis noen av gutta som spilte der kontakter meg, skal jeg gjerne dele Tono-rettigheter med de (blir sannsynligvis ikke rik, men rett skal være rett). Fant ut at det var bedre at ordene ble brukt på ny enn å bli borte i forrige århundre. De er like gjeldende i dag.

På Ting Er Ikke… har jeg stått for melodien selv. Frode kom inn og bygde opp refrenget. De siste versene speiler alt jeg egentlig synger om i dag, egenverd og frihet.