• 18. juni 2019
• Distanse: 16.7 km
• Totalt: 1355.3 km
• Vær: Sol, bare litt vind, gudsjammerlig varmt.

Jeg må jo bare ete mine egne ord for jeg er nå innstilt på et herberge. Det var eneste alternativet på veien. Gikk forbi en kro, men det var fullt der, og jeg hadde planlagt varm mat der, men kjøkkenet åpnet ikke før kl 18, men de hadde øl, så det ble to øl til lunsj. Veldig dansk i grunnen, måtte jo kaste i meg to brødskiver umiddelbart etterpå, men det var riktig koselig på det stedet og jeg besluttet å ta herberge med godt humør.

Det er to syklister her også. Altså to menn som kan passe på meg. En på ca 40 og en på 70 og de ligger lenger ned i lokalet, ved utgangen, og jeg ligger innerst og skal støye med min CPAP maskin. Jeg sa det til de. Han eldste sa at han hørte ikke noe likevel og han andre (kan kanskje være lege) ble nysgjerrig på at jeg bar den med meg) og det er uansett bedre for begge at de hører suset fra miniairen enn min eventuelle snorking og hiving etter luft ved pustestans.

Campingen i går var ikke all verden og klokken min viser at jeg sov 2 timer og 53 minutter i natt. Den er rimelig synkron med sannheten, men det kule er at jeg ikke er utslitt eller har følt meg nede i dag eller noe som helst. Miniairmaskinen har gitt meg tilgang til en ny arena i livet. Et slags overskudd er å skue. Jeg er bare fornøyd og glad og det er ikke den verste følelsen jeg vet av.

Ting tar tid, også denne skrivingen, heldigvis skriver jeg fort. Skal legge meg tidlig og gå kun en mil og treffe verdens kuleste mann 🙂

Innsikt: alle dager som er make er gudsjammerlig forskjellig hvis du følger med.