Dag 17: Snart helg igjen

IMG_20220217_141702
Musikk- og fargeinspirasjon
  • Dag 17: yoga + sykling + gåing
  • Dato: 2022-02-17
  • Yoga: 28 min (tilsv. 1.4 km)
  • Sykkel: 17.78 km
  • Gåing: 5.94 km
  • Steg: 10044
  • Totalt i dag: 25.12 km
  • Totalt: 332.58 km

Det er ikke snakk om å ofre vinglasset, nekte meg selv kakestykke eller sjokoladebiter eller hva det måtte være. All nektelse har tidligere bare ført til kollaps og reversering. Det opplevdes bare som selvnekt og straff og bar ingen langvarige frukter eller endringer med seg.
Spørsmålet mitt er om jeg er i førersetet og velger det som inntas av føde og utøves av aktivitet eller om det er egoet som vil sløve ned og dempe min livskraft. Alt kan brukes for å holde seg selv nede. Å gi seg hen til dempingen er dritkjedelig og å være i giv akt er interessant. «Det gamle» skal ikke få senke farten på karusellen og sende meg tilbake til der jeg kom i fra. Det er for få år å gå på nå.

Det er greit å ha forstått dette for å gå ned den riktige gaten, følge den veien som den indre GPS’en vil, for å bevare helsen og livsapetitten.

Bedre å være sin egen sjef enn egoets eller andres undersått.

Så her er poenget mitt: når 神祕 er på plass får ikke egoet herje og resultater betyr ikke noe. Jeg liker egentlig ikke mål, for det er selve handlingen og 神祕 som teller. Selv om det koster, selv om det svir. Drive’n handler aldri om noe annet enn å ha drive’n. Det er fint!

Innsikt: Den virkelige veksten i livet skjer etter at du har gått på veggen.

Dag 16: Valgets kvaler

P2160704
  • Dag 16: yoga + sykling + vandring + svømming
  • Dato: 2022-02-16
  • Yoga: 11 min (tilsv. 0.55 km)
  • Sykkel 1: 6.45 km
  • Svømming: 1950 m
  • Sykkel 2: 6.95 km
  • Vandring: 4.76 km
  • Steg: 12725
  • Totalt i dag: 20.66 km
  • Totalt: 307.46 km

Når du forstår at å hengi seg til «for mye av noe» bare forsterker seg og er en umoden oppførsel i forhold til å være en upåklagelig oppegående person, som har disiplin og respekt for seg selv er det enklere og gøyere å velge en litt strammere hverdag. Hvis du vil at drive’n og spirit’en og 神祕 skal bo i deg for alltid og ikke bare for en kort stund, velger du «the hard way». Men det må selvsagt finnes slakk og muligheter for å nyte, men det er noe man gir seg selv og ikke bare «blir sånn».

Jeg tolererer ikke å være så overvektig som jeg er, men jeg aksepterer at jeg er det uten å banke meg selv opp mer. Det er sykt vanskelig å få fart på forbrenningen, men jeg nekter å slanke meg, for det har alltid handlet om «for strenge regler» og mye følerier. Jeg tror på den langsiktige planen om å være aktiv og leve sunt og jeg har ikke noe mål om å bli slank. Jeg vil for alltid være kraftig, men håper at kroppen reagerer positivt på innsatsen min. Jeg har satt en standard for meg selv og da får jeg et resultat som jeg aksepterer og er verd.

Jeg er ikke et offer for hvordan andre har behandlet meg, men jeg har lært meg å beskytte meg selv bedre, både mentalt, emosjonelt og laget meg selv et større rom for selvomsorg. Jeg lar ikke andre få behandle meg dårlig, eller som en selvfølge, eller en som det går an å bruke når de er langt nede, lenger. Selvrespekt er en nøkkel til å bruke dagene som kommer og går, uten å sause de vekk med fortidens sår eller fremtidens luftslott.

Deler et dikt Dag Furuholmen:

Sang TIL LIVET

Hvorfor vil du ikke
Være her
Så hun
I friskheten
Som er nå
I stedet for å vandre på gravene
Av din fortid
Eller de luftige slottene
Av fremtid
Så hun
Hvorfor ikke kjenne vinden
Som rører deg
Som en sang
Du må lytte nøye
For å fatte
Verdens skjønnhet

Innsikt: Du får det du aksepterer og det du synes du er verd.

Dag 15: En god tirsdag

  • Dag 15: yoga + sykling+fingåing
  • Dato: 2022-02-15
  • Yoga: 15 min (tilsv 0.75 km)
  • Sykkel: 17.16 km
  • Fingåing: 0.41 km
  • Steg: 10142
  • Totalt i dag: 18.32 km
  • Totalt: 286.80 km

HALVGÅTT LØP, og over halvveis. Det ordner seg.

Jeg er nå en kvinne mellom 90 og 100 kilo kan man si. Nærmere hundre da, siden jeg bare har vært i nærheten av 99 i en uke, men det er en psykisk barrière over og under hundre. Alt blir lettere og jeg har ikke vondt noe sted.

I dag syklet jeg til St Olav hvor jeg går fast i forbindelse med lymfesystemet som ble operert bort og for å forhindre ødem bruker jeg konstant kompresjonsarm og hanske. Det funker kule. Hun var veldig fornøyd med svømmeopplegget mitt. Svømming har 4 ganger kompresjonseffekt på armen og som overvektig er svømming det aller aller beste.

Nei, det er fint lite å beklage seg over og da er det vel bare å la være å skrive også. 🙂

Innsikt: stø kurs gir ekstra 神祕

Dag 14: Mandagsstøtet

  • Dag 13: yoga + sykling+svømming+fingåing
  • Dato: 2022-02-14
  • Yoga: 14 min (tilsv. 0.7 km)
  • Sykkel 1: 6.31 km
  • Svømme: 1850 m
  • Sykkel 2: 6.46 km
  • Fingåing: 3.32 km
  • Steg: 10005
  • Totalt i dag: 18.64 km
  • Totalt: 268.48 km

14 dager er gått inklusive i dag.

Fint å brekke seg opp til Yoga og sykkeltur og svømmingen er balsam for kroppen. Å være 100 % ansvarlig for egen helse, fritar hjernen fra å prøve seg på unnskyldninger. Riktignok er alle valg, all oppførsel og alle vaner sterkt påvirket av eksterne krefter, som for eksempel hva du måter hjernen med, folk du bruker tiden din sammen med og innlærte gamle ferdigheter.

Jeg vet jo at når noe nytt innføres, vil det gamle innlærte smyge seg tilbake i form av tanker ihvertfall. Hjernen leiter etter gamle løsninger, for å få lov til å reparere seg selv. Leiter etter feil med det nye. Lyser opp som en neongrønn lanterne for å få tilbake det gamle. Ikke fordi det var så funksjonelt, men fordi det er velkjent. Å endre en vane er nesten som å forsøke å endre sitt eget DNA, så vanskelig er det i lengden. Det hjelper veldig å forstå dette.
Så det krever litt ekstra energi å fokusere på det nye og la det gamle være som et temmet dyr i bur og bare observere at det lurer på når du har tenkt å falle tilbake.

Innsikt: Å forstå sammenhengen mellom personlighetens behov for seg selv og det gamle, og essensens integrering av det friske i nuet er alfa og omega, for å få til en forandring.

Dag 13: Søndagstempo

IMG_20220213_200552
Morsdagsgave
  • Dag 13: yoga + lett søndagstur
  • Dato: 2022-02-13
  • Yoga: 12 min (tilsvarer 0.6 km)
  • Vandring: 6.00 km
  • Steg: 12061
  • Totalt i dag: 6.60 km
  • Totalt: 249.84

Hadde planlagt skitur, men kjente i går at å få 10 000 steg i land kostet og det gjør det normalt ikke. Da var jeg superflink og valgte en restitusjonsdag. Jeg lærte meg å lytte mere til kroppen på veien til Roma og det funket kule. Skal jeg holde prosjektet ut, må jeg sense hva som skjer. Heldigvis ligger jeg godt an når det gjelder antall kilometer.

Det finnes en disiplin som gjør meg kompetent og det er at jeg er konsistent, men for mange slag i tryne og knekk i knærne har lært meg at det er ingen vits i gå for langt. Da dør 神祕 ut og kroppen må pumpes igang igjen. Det er denne pumpe i gang greien som tar tid. Akkurat som forbrenningen, har du køddet for mye med den, dør flammen ut og man vet ikke frem og tilbake på noen ting for å få det igang igjen. Ingenting dreper motivasjon mer enn for høye ambisjoner og forventede resultater og skuffelse hvis det ikke går som man har tenkt. Særlig hvis man har vært alvorlig syk en gang i livet, må man bare drite i sånne personlige trenerens ambisjoner på vegne av deg. De vet ikke hvordan en kropp som har vært knust skal bygges opp. Det må man lære seg selv. Man blir aldri den samme igjen.

Du kan ikke forvente mer enn det du får i øyeblikket og det er veldig vanskelig for egoet å forstå. Egoet som vil ha noe ut av alt, men greier du å være i det som er og være fornøyd med det, har du knekt koden. Og har du tatt hensyn til kroppen og ikke kjørt «show-off» kortet er det mulig å få til målet. Min kropp er ikke noe glad i tid-setting, men jeg visste og vet hvor lang en mil er og hva jeg tåler. Og El-sykkelen spiser kilometer, og halvgått løp midt i måneden er der jeg skal være.

Innsikt: Beholde 神祕 er viktigere enn å komme frem.

IMG_20220213_200633
Morsdagsgave

Dag 11: Endelig fredag

IMG_20220211_075141
Pirbadet kl. 07:45
  • Dag 11: yoga + sykling + svømming + fingåing
  • Dato: 2022-02-11
  • Yoga: 10 min (tilsvarer 0,5 km)
  • Sykkel: 6.39 km
  • Svømming: 1750 m
  • Sykkel 2: 11.65 km
  • Fingåing: 0.99 km
  • Steg: 7839
  • Totalt i dag: 21.28
  • Totalt 241.14 km

Det var lett å komme seg ut heldigvis, syklet avgårde ca kl 07:00 og det var lite vei som var brøytet. Synes det er ubehagelig å danse med sykkelen, tunge snøskavler å forsere, så det kostet litt mere å komme seg fram til Pirbadet i dag.

Syklet rundt omkring etter svømmingen og ble trøttere utover dagen, har bestemt meg for at i dag er dagen for å ikke gå rundt og rundt i stuen for å nå 10 000 steg. Det må finnes slakk i alle prosjekter ellers blir det for strengt og rigiditet gir ingen glede. Skal legge meg tidlig på en fredag og se frem til en god lørdag.

Innsikt: regler er til for å brytes!

Dag 10: Det snør, det snør, tiddelibom

20220210_162923
  • Dato: 2022-02-09
  • Yoga: 25 min (Tilsvarer 1.25 km)
  • Sykkel: 16.84 km
  • Fingåing 1: 3.54 km
  • Fingåing 2: 0.89 km
  • Steg: 10 017
  • Totalt i dag: 22.52 km
  • Totalt: 219.86 km

Det var ikke så mange steder det var sykkelbrøytet i dag, så vi basket oss gjennom noen km. Når 神祕 har slått inn døren, er det fint å observere hvor lite motstand eller gamle uproduktive tanker kan regjere. Det vil simpelthen ikke virke. Det betyr absolutt ikke at jeg kan gå i søvne på dagen, må være våken og holde det ubevisste som et temmet dyr i bur, ihvertfall der jeg er ankommet på min reise. Også må rutinene gjøres. Når jeg mangler 5000 steg om kvelden, fordi hverken sykkel eller svømming slår inn på klokken, må jeg gå rundt og rundt hjemme i leiligheten eller gå ut en kveldstur. Litt anstrengende, men mest kjekt. Blir mye mindre tv av sånt.

Innsikt: El-sykkel er en dårlig-vane-killer

20220210_184647

Dag 9: Lillelørdag

IMG_20220209_173843
Hjemmelaget fiskesuppe. Chili, hvitløk, sellerirot, gulrot, poteter, vårløk, sjalottløk, blomkål, torsk, gressløk, crème fraîche, fløte og fetaost.
  • Dag 88: yoga + sykling + svømming
  • Dato: 2022-02-09
  • Yoga: 14 min (tilsvarer 0.7 km)
  • Sykkel: 20.32 km
  • Svømming: 1650 m
  • Fingåing: 2.22
  • Steg: 10478
  • Totalt i dag: 24.89 km
  • Totalt: 197.34 km

Jeg vet når jeg har det i meg. Det har ikke noe navn. Det har bare et driv. En brennende følelse, en stabilitet, en selvstendighet, en følelse av å være i flyt. Dessverre har det ikke noe navn. Det er bare der på grunn av min egen innsats og det krever ingen resultat. Da gjør jeg det jeg gjør fordi det føles bra og forventer ikke at det skal gi noe tilbake. Det er den ultimate følelsen som kan vedvare og den er superkjekk å ha i hverdagen fordi den gjør hver dag mer givende.

Det er som om hjernen er skrudd av, ihvertfall den delen som vil ha noe ut av alt, den delen som vil bli sett, kritiserer og formaner og mener etc. Bevisstheten hjelper meg til å holde selvkritikk slått av og selvomsorgen på. En av/på bryter. Jeg gikk til en fantastisk psykolog i mange år, Arnfinn Berg, han døde i 2006. Han sa: «gjør en ny ting hver dag», så tok han kaffe koppen og sendte den i sirkel rundt sin egen kropp og sa: «dette har jeg aldri gjort før». Jeg husker jeg syntes det var rart, men når jeg går trøtt av butikken der jeg kjøper mat, finner jeg et nytt sted, når treningen blir kjedelig, fryser jeg kortet og finner på noe nytt. Det er mange veier til Rom, som sagt og det gjelder å finne sin egen. En strategi som funker for en selv.

Når jeg har det i meg, la meg kalle det 神祕 («Shén mì»), blir mitt indre kompass tydeligere og det jeg har blir verdsatt. Når 神祕 er på min side er det som å få besøk av en kraft som er overbevisende og stiller meg spørsmålet: hvorfor? Og da blir alle hvordan’ene til overkommelige små steg som selvsagt krever innsats og anstrengelse, men dog.

Da jeg gikk til Roma handlet mitt klare, overbevisende og brennende hvorfor om selvrespekt og egenverd og hvordan ble til en vandring på 404 mil, en solid egenreise i bevegelse både innad og utad. Nå handler hvorfor’et om å ta ansvar for å være voksen og fornøyd med egen innsats i hverdagen og hvordan det ble et 50 mils løfte til meg selv i løpet av februar.

Mitt indre kompass blir tydeligere når jeg blir i bedre form. Min vilje til å ta på alvor og ta ansvar for mitt hvorfor blir klare og overbevisende små steg. Når jeg kjører dette løpet, står ingenting i veien for å greie det jeg alltid har drømt om: 四国遍路 (Shikoku Henro) – Pilegrimsruten på Shikoku med sine 88 templer. Det måtte være det økonomiske, men jeg får bare spare i vei, så får vi se hva tiden bringer fram. Jeg har lest meg opp om Japan, blogger og bøker. Min yngste sønn spurte meg hva jeg ville gjøre på min 60 års dag og det er Shikoku jeg drømmer om. Jeg har ikke lenger behov for å bli Mitt punktet på en fest blant folk som knapt nok liker meg. Jeg har behov for å utvikle meg og avvikle egoets behov for å «være noe for seg selv».

Energien i 神祕 er som en GPS som fører meg til enden av regnbuen på en vennligere måte. Hjernen min mollkoser seg. Både gode og dårlige repetisjoner blir automatisert med tid, og disse gode gir ny kraft og ny destinasjon.

Her er mitt Japan, som jeg snakker om, opplevd av 3 vandrere før meg:

Innsikt: Big brother: Watch me!

Dag 8: Lille-lille-lørdag

IMG_20220208_111310
  • Dag 88: yoga + sykling
  • Dato: 2022-02-08
  • Yoga: 22 min (tilsvarer 1.1 km)
  • Sykkel: 18.66 km
  • Steg: 10225
  • Totalt i dag: 19.76 km
  • Totalt: 172.45 km

Det blir ikke så mye bilder man tar på sykkel, men jeg kan jo legge ved et kart over dagens løype og et selfi av snæværet jeg basket meg fram i, samt potetkaken jeg har lovet meg selv i mange dager. Tok en god runde på sykkel før jeg prøvde ut konditoriet Franske Nytelser. Som sagt jeg slanker meg aldri igjen. Dessuten, når jeg spiser noe godt på en normal måte og uten dårlig samvittighet, blir det faktisk mindre av det. Det blir en fest i stedet for noe annet som man kan plage seg selv med.

Innsikt: Selvpiningens tid er forbi.

IMG_20220208_120225
Dag8