Julekalender 2020, Luke 4: Hjelp Meg

I 2014 gikk Ruben Marius, min yngste sønn, og jeg i studio for å spille inn en låt vi hadde skrevet sammen, Hjelp Meg. Ruben Marius sin akustiske gitar forsvant inn i en overprodusert variant, som gjør den til noe annet enn det vi hadde tenkt. Det er rart når man har ønsket seg noe annet, da klarer man ikke å slippe taket på den følelsen som var der, når grunnmuren ble lagt. Det er som å ønske seg risengrynsgrøt, så får man riskrem i stedet. Smaker godt, men dekker ikke samme behovet. Hjelp Meg studioversjon ble litt voldsom og Ruben liker ikke studioversjonen i det hele tatt. Men jeg liker likevel studioversjonen sin kraft og uttrykksfullhet.

Jeg har et ønske om å få spilt den inn på nytt, slik vi ville ha den. En mer nedpå låt, i Neil Young-ish stil, så sant en bergenser kan få til sånt, With a little help from my friends så går det nok.

Coveret er et maleri av May Lise Hoel. Blikket har den oppgittheten jeg følte den gang.

Jeg liker at denne låten er laget av Ruben Marius og meg sammen på Gran Canaria i 2012. En ære. Vi laget til og med et video-opptak til låten.

I første verset handler det om tankekjøret rundt temaet svik. Tankene svanset til stadighet rundt, som en ape som hopper rundt i sine trær. Jeg ble fullstendig invadert av det og var livredd for å bli bitter.

Broen beskriver en angst for å ikke greie å løse det uten å flykte.

Andre verset handler om livet som prøver å ordne opp for meg. Ordene som skrives på innsiden av en selv. Et vers om hvordan ord kan virke forløsende, men så kommer skammen, som sier at man ikke kan være fortvilet.

Refrengene er en bønn om hjelp. Et ønske om å forstå og en frustrasjon over å ikke bli forstått og en sorg over at dem det gjelder ikke forstår.

Vers 3 handler om smerten som har sin forankring i fortidens klør. En opplevelse av å sitte fast med tankedemonene, en svart skam og en stemme som sier: «det går da ikke an» osv.

Setningen: «Når du er med meg er verden et annet sted» er redningen. En setning som sier at når man har det ‘sånn’, finnes det hjelp å få, noen som sier at det ikke er noe feil med deg.

Jeg liker teksten og melodien veldig godt, spenningen mellom de stakkato versene og de myke refrengene.

Hjelp Meg i originalversjon på Gran Canaria, 27. desember 2012.
Betty Stjernen finnes på de fleste digitale kanaler, f.eks:

Julekalender 2020, Luke 3: Why God

Why God fra EP’en Babe Gone Wild (2011) er en låt jeg skrev i 2008, hvor jeg står for tekst og melodien selv. Det er jo alltid en sannhet med modifikasjoner, siden alle musikere som spiller på en låts spede begynnelse bidrar, men det heter seg – slik jeg lærte det på Complete Vocal Institute (CVI) i København – at den som har melodilinjen på sangen har melodien, og i dette tilfelle også med mine enkle barrégrep. I 2011 fra dro jeg rett fra en CVI-samling til Jailhouse Studios i Horsens, DK, med 15000 danske kroner på lommen, som en gave til meg selv og fikk jobbe med Tommy Hansen (som blant annet har produsert Helloween) i 3 dager og 4 låter som alle ligger på alle medier. Han syntes at Why God var for flat og bidro med noen akkorder på broen på sangen, altså han var med å arrangere Why God på studioversjonen.

Siste gang den ble fremført live var 19. mai 2012 med fullt innleid band. Ble nok den beste fremførelsen noen sinne. Må bare trekke frem Steinar Krogstad her, trommeslageren og presisjons-mester. Han holdt styr på oss alle. Med kun én øvelse i ryggen – og jeg som elsker å øve – ble et helt sett med låter fremført under hans ledelse. Det ser ut som om det er jeg som har kontrollen, men det er bare synsbedrag. Jeg bare beveger meg opp på et trygt bakteppe av dyktige folk. Men som nevnt tidligere, å være artist er noe annet enn å spille i band og trivselen var større for meg når jeg bare var et medlem og ikke en frontfigur som på denne konserten. Arrangerte konserten selv, og med 49 betalende kan du si at det ble et hårreisende underskudd, men verd opplevelsen var det.

Låten fortalte meg at jeg allerede da var sliten av å levere. Denne påtrengende trangen til å formidle var blitt en slitasje. Følte at jeg jobbet i motvind hele tiden. Svømte insisterende mot strømmen med egne låter. Jeg lurte virkelig mye på hvorfor jeg trengte å eksponere meg så hardt når responsen var lunken. Hele tiden drevet av en indre fossekraft som dessverre ble til en desperasjon til å få til noe mer. En idiotisk ambisjon om å aldri gi seg, så ville jeg nok en gang slå igjennom og bli hørt, likt, sett, spilt på radio etc. Jeg delte så mye av meg selv at det opplevdes skadelig etterhvert, både gjennom Levd Liv og egne konserter. En slags skadet klovn som trengte applaus. Strakk strikken alt for langt, for kanskje en dag, en vakker dag…. osv.

Why God hjalp som en tilgivelse for all prøvingen. Jeg greide ikke å lande i meg selv, men Why God hjalp meg de minuttene denne pågikk.

Motet mitt og stoltheten min ble brukt som egoets skjold for å være mere og klare mer. Jeg arbeidet døgnet rundt for å få til noe som kunne fungere. Til slutt var jeg drit lei av fortvilelsen og forargelsen over en korrupt bransje. Jeg kunne ikke det sosiale spillet. Jeg drakk ikke øl med de riktige. Musikkens skjønnhet forsvant inn i en kamp som jeg ikke trengte og tapte. Why God fikk meg til å slutte å kjempe, gudskjelov!

Svartisen-framførelsen var en utrolig morsom opplevelse, fordi jeg hadde bestemt meg for å holde konsert med stegjern på beina og slik ble det. Konserten var del av Foster-festivalen 2011. Mine sønner og min mann, bidro med å bære tunge sekker med en Roland Street Cube, gitar, mikrofonstativ, ledninger, brus og øl for salg etc. Først over med båt, så med sykkel inn forbi vannet og så en to timers marsj opp til innsteget. På veien møtte vi en båtlast med turister fra Hurtigruten og vi solgte inn konserten som skulle holdes. Dessuten var Halsa-gjengen på plass. Så vi teller ihvertfall et hundretalls mennesker opp bakkene for å overvære dette. Det duskregnet litt i starten, men himmelen åpnet seg og på breen ble det et tåketeppe av vann som fordampet som fungerte som røyk på min brede scene og lyskasteren var solen, som begynte å skinne. En utrolig opplevelse egentlig. Det var i tiden jeg ennå spilte litt gitar. Kjørte noen sanger på konserten med gitar og sang, noen med singback og gitar og noen med singback og bare sang. Funket som bare det. Roland’en og stativet skrudde vi fast på isen med isskruer. Det holdt hele veien.

Why God ble også fremført med bbbb og Songlaget Bygdaljom, som kor i 2008 i Vår Frue Kirke. Har dessverre ikke opptak av dette.

Jeg gikk aleine inn i Vår Frue Kirke en gang og fremførte låten for tomt hus, det er en grusom men nødvendig versjon.

Why God ble til som en bønn. Teksten hjalp meg masse med å finne ut av noe inni meg. Jeg jobbet da med å se forskjeller på det ekte og falske ytre. Refrenget har en haug med spørsmål om hvorfor man gråter når man er sint, hvorfor man gjemmer seg når man egentlig kan være modig og stolt.

Enjoy:

Betty Stjernen finnes på de fleste digitale kanaler, f.eks:

Julekalender 2020, Luke 2: Nært Deg

Den beste versjonen av Nært Deg er denne spooky versjonen, synes jeg, og som her er fremført med en gjeng fra Toten på Familien i Trondheim. Vi kalte oss bare Betty. Konserten var i 2010, en strevsom tid, etter mannefall i Betty Big Boom Band (2008). Forsøkte å bygge opp en ny gjeng. Folka gjorde det de kunne for å stå i ryggen og backe meg opp, men for å være helt ærlig, likte jeg bedre å spille i lag med folk som hadde eieforhold til alle låtene – til de som skapte låtene først – men likevel, det kom mye bra ut av Toten-oppholdet også.

I studiotiden til Svart Natt, tok Markus Klyve og jeg og bar et pumpeorgel/harmonium/salmesykkel ned i studioet på Nyhagen. Han stod i hovedrommet og jeg i sanger-rommet, så laget vi en versjon av Nært Deg, som ble gitt ut på albumet: Svart Natt. Det øste vi ut temperatur og toner. Skjærende og nedpå. Det ble nært nok, for å si det sånn. Har alltid likt ytterkanter 🙂

Konsert med Betty (gjengen fra Toten) i Drammen 2009

Nært Deg/Kan Eg Komme Nært Deg er en over 30 år gammel låt. Jeg skrev teksten, melodien er skrevet av Morten Hofstad, trompetisten i Betty Big Boom Band, forkortet: BBBB. Vi spilte den mye på slutten av 80 tallet og låten er med på albumet Full Pute, som så dagens lys i 1992, hvor Randi Lundemo avslutter låten med sin sopran.

Tok fram denne låten etter å ha lyttet på Blindskär/Evigferd av Stefan Sundstrøm og Likholmen, der har de gjort noe av det samme. Har samme effekt, låtene setter deg i en slags tilstand. Teksten skrev i jeg i forbindelse med at jeg våget å gå inn i et nært forhold, og det kan føles både rart og vondt og godt. Og dette intense var mitt ønske å finne fram og uttrykke i låten.

Likte godt å spille den med BBBB, men ikke med samme hell som med Markus sin versjon, slik jeg ser det i etterkant, men Ann-Lill Grendahl Elshaug som var kordame i BBBB, reddet låten med sin avslutning, dessverre har jeg ikke den innspilt i studio med henne, men et par versjoner fra live opptredener finnes. I kirke fungerte låten spesielt godt og denne versjonen er live med bbbb, som også ble kalt minibetty, dvs et lite antall musikere fra BBBB, på denne konserten het vi: Betty Lo-Fi Orchestra (BLFO) og laget også en EP kalt: Ut å Flyyy i samme slengen (jeg fremførte også Nært Deg sammen med bare Morten Hofstad i Maria-kirken i Bergen da min lillesøster giftet seg. Det var minnerikt, har dessverre ikke bilde eller opptak av dette).

8. mars-versjonen av Nært Deg. Antrekket mitt var tilpasset dagen og var et veddemål med en av gutta, etter brystkreftoperasjon og rekonstruering av nytt bryst måtte jeg gjøre det sånn. Det er ikke bare forbeholdt gutta å spille i bar overkropp, ikke sant?

Levd Liv-versjonen er en litt mer kantet versjon. Her med Thomas Henriksen på keyboard (forøvrig den beste kapellmesteren Levd Liv hadde) og Bjørn Røstad på sopransaksofon. Jeg får følelsen av at jeg forsøkte å få det nært, men fikk det ikke helt til. Men greit nok fyll i en julekonsert.

Dessuten er det ære å bli parodiert.
Betty Stjernen finnes på de fleste digitale kanaler, f.eks:

Julekalender 2020. Luke 1: Farvel

En kavalkade fra eget låtmateriale er på sin plass når man skal lage en julekalender. Hver dag i 24 dager skal jeg presentere og beskrive en ny låt fra egen katalog. Sanger som jeg har likt å lage og synge, låtens opprinnelse, medvirkende, hvem som har komponert, minnerike fremførelser og ellers tanker som skulle dukke opp omkring tiden låten har fått leve i.

Det kjekkeste for egen del, er å beskrive bakgrunnen for teksten og melodiens oppstandelse. Å skape noe nytt er den største gaven jeg vet om og det viktigste verktøyet for å få til å skape er å lytte og våge hente frem ordene fra sjelens indre orkester. Å skape noe nytt er å slå et slag for de grunnleggende følelsene vi alle har og daglig hanskes med, sorg, sinne, glede og redsel.

Jeg tenker aldri på hva som er galt eller kan gå galt eller om andre skal like det eller ikke. Å dømme det som dukker opp fra dypet, er som å kneble seg selv. Selve skriving er selvsagt et håndverk som har noen regler, dette kan håndteres bra eller mindre bra, men selve innholdet er sjelens verk, som krever lytting og mot, jeg tror at det skal få være i fred fra selvkritikk. Jeg skriver uten frykt, men med kjærlighet.

Smaken er jo som baken og det er det fine med musikk. Det er ikke alt vi liker, noe treffer en streng inni deg, noe du trenger, gjenkjenner eller liker å høre. Jeg liker artister som ikke frir til omgivelsene men orker å by på seg selv, som er ekte og som har gravd dypt i sjelens lommer. Det må gjerne være enkelt, men det må få meg til å føle. Igjennom noen ti år nå viser det seg at jeg liker låter som er sinte (Rage Against The Machine) eller triste (Chip Taylor), og i den senere tid, med en begynnende alderdom, melankolske (siste Dylan) og nedpå. Den aller, aller beste live platen jeg har hørt er Thåström sin siste, en vanvittig produksjon. Han har rørt meg dypt, og har fått meg til å gråte fra dypet på alle konserter jeg har sett ham. Hans fremførelser må koste ham mye smerte. Alle som lager kunst skaper fra et dypere sted, selv om de ikke vet om det. Thåström vet det og byr på det hele.

Etter 3 års musikkpause var det en stor glede at tilgangen til å skape våknet til live igjen. Den så jeg ikke komme. Det skjedde på min vandring til Roma. Det startet med en tekst kalt: Gudommelighet og en annen Ut & Inn og så var skrivelysten tilbake. Den viktigste delen av musikk for meg, var ikke død, den hadde bare sovnet inni meg. Den delen av musikken som gjorde meg glad og euforisk og forelsket i livet kom tilbake. Resten av musikkbransjelivet savner jeg ikke. Men den delen er ikke nødvendig for å kunne stole på sitt eget indre orkester.

Siden det har gått noen år og jeg ikke har rørt mine fire akkorder på en gitar og ikke gidder å gjøre det helder, hender det at jeg synger melodilinjer inn på mobilen og bruker det som utgangspunkt for resten, men det siste året har det vært mest morsomt og mest konstruktivt å overlate musikkk komponeringen til den eminente musikeren: Frode Dyrli Angelsen. Jeg sender han en tekst på mail og tilbake kommer det en hel låt. Et velfungerende samarbeid.

Farvel

Selv om det var gleden som kom tilbake, var det likevel nødvendig å skrive teksten Farvel, en trist tekst, som også favner livet. Teksten til Farvel skrev jeg 04.02.2020 og melodien ble sendt til mailboxen min 25. februar 2020.

Vår familievenn, Kjetil Svarstad begikk selvdrap 01.12.2019. Han hadde slåss med demoner brorparten av sitt 58 årige liv. Det ble en rar og sorgfull jul igjen og minnene om min bror som døde i en ulykke 02.12.2017 veltet opp. Begge hadde vært på et julebord og gud som jeg hater julebord og all den idiotiske overdrikkingen folk bedriver, som fremprovoserer det svarte i oss, så var det også sagt.

Farvel er ikke blitt framført live, men er gitt ut på alle mulige strømmetjenester. Det er Frode som spiller alle instrumentene og som har produsert det hele. Passet bra på mange slags vis, særlig i disse korona-tider. Vi har selvsagt søkt støtte for å få gitt ut album men det er konstant avslag, så vi har skapt masse låter, nå sist denne EP`en: Poserer Gatelangs med et null-budsjett.

The Swamiis

Coveret har min mann Bernt Marius Stjernen Johnsen produsert. Bildet er av Kjetil, et utsnitt fra en Swamiis fotosession med Kjell Runar Jenssen (Motorpsychos første trommeslager), broren hans på bass, Bernt på gitar og Kjetil vokal og gitar. Bildet er tatt av Arne Nordtømme.

Da gjenstår det bare å si ha en så god førjulsdag som overhode mulig, for oss er akkurat disse dagene veldig følelsesmessig spesielle, låten Farvel gjengir noe av dette.

Ny låt i morgen.

Betty Stjernen finnes på de fleste digitale kanaler, f.eks: