141: Patsch-Matrei am Brenner

Den av Bernt Marius Johnsenpå 12: Mittenwald-Brenner (Østerrike)7 kommentarer
  • 11. september 2019
  • Distanse: 15.9 km
  • Totalt: 2820.4 km
  • Tid brukt: 5:54

Buss tilbake til Patsch hvor vi avbrøt vandringen i går. Som Betty sier: Hver meter skal gåes. Basert på det vi observerte fra bussen i går, valgte vi å gå en trasé fra Mühltal som gikk litt høyere oppe i stedet for riksvegen som Via Romea GPX-sporet vi hadde lastet ned viste. Nå viste det seg at den løypen vi valgt var merket med Via Romea-klistrelapper, så Via Romea-gjengen har en jobb å gjøre for å oppdatere dataene sine. Og som alltid, gjelder det å bruke hodet og ikke stole blindt på all informasjon du finner på nett.

Det var en varm fin dag i fjellene og utsikten var upåklagelig. Vi startet på ca. 1000 m.o.h (Patsch reklamerer med at landsbyen er 1000 m.o.h og har 1000 innbyggere) og var oppe 1218 m.o.h på det høyeste (gitt at Garmin-klokken viser riktig. Jeg kalibrert den i morges så det burde stemme). Avsluttet dagen med en iskald halvliter i hotellbaren. Bedre kan det ikke bli.

Innsikt: Livet er kort, og det finnes mange steder. Men dette området er så vakkert at det ikke er utelukket at jeg kommer tilbake for å gå i fjellene her.

140: Innsbruck-Patsch

Den av Betty Stjernenpå 12: Mittenwald-Brenner (Østerrike)6 kommentarer
  • 10. september 2019
  • Distanse: 13.0 km
  • Totalt: 2804.5 km
  • Tid brukt: 6:09
  • Innkvartering: Parkhotel Matrei

På hviledagen tuslet vi rundt i Innsbruck. Ikke så imponert over byen egentlig. Blanding av Bergen og Oslo, litt masete, men jeg fikk kjøpt meg en ny sekk, så den gamle er forlatt, etter 20 års tjeneste. Den har vært fabelaktig, men innrømmer gjerne at den nye gjorde susen. Solen begynte å titte fram midt på hviledagen og vi fikk føle turistlivet på kroppen.

I dag hoppet Tore av. Det har vært en drøm å være på lag med mannen. Takker for fysisk følge og for gjennomført reise. Jeg kjenner ikke mange som hadde tålt siste 3 milsetappen. Han løftet 3 værmessig verstingdager, en bauta med godt blikk for gruppen. Han fulgte med oss et stykke i dag. Det ble stilt da han dro. Luften gikk litt ut av ballongen, liksom.

Bernt og jeg kavet oss videre og oppover 400 høydemeter og måtte gi oss etter 13 kilometer. Trøtte og vondt hist og her. Førstedagsproblematikken. Stoppet trackingen og tok buss dit vi bor og det blir buss tilbake i morgen. Hver meter skal gåes!

På bussen oppdaget vi hvor trang veien var og pilgrimsruten er lagt der trafikken går. Vi lager en ny og bedre rute for i morgen.

Himmelsengtiden er over, nå er det delt seng og praktisk ungdomsherbergestil.

Takknemlig igjen. Setter pris på at Bernt slår følge noen dager til, jeg er et flokkdyr, men trenger aleine tid, blir nok av det resten av turen. Begynner å se konturene av når jeg kan være i Roma.

Fornøyd med at vi er i stand til å si stopp. Generelt fornøyd med tilværelsen. Undres over hvor glad og sterk jeg føler meg totalt sett. Undres over at kroppen er så villig til å restituere seg. Undres over hvor langt jeg har kommet, nå er det bare Italia igjen, nesten.

Innsikt: Undring er en god tilstand.

139: Seefeld in Tirol – Innsbruck

Den av Bernt Marius Johnsenpå 12: Mittenwald-Brenner (Østerrike)4 kommentarer

Det var ikke meldt bra vær denne dagen heller, og værmeldingen slo virkelig til. Det bøttet ned stort sett hele dagen hele dagen. Ikke var det særlig varmt heller, så vi regnet med at det snødde i høyden, og det viste seg å stemme når vi fikk noen gløtt av fjellene på tampen av dagen.

I går når vi ankom Seefeld var det tyrolermusikk og framvisning av tradisjonelt håndverk, og de hadde startet på nytt når vi gikk i dag, så vi fikk med oss litt saueklipping før vi gikk.

Seefeld ligger på nesten 1200 m.o.h og vi skulle ned til ca. 600 m.o.h relativt kjapt. Men det var en helt grei nedstigning. Vi lunsjet i Leithen og spiste middag på en kinesisk restaurant i Zirl, før vi la bak oss et nokså langt strekk langs elven Inn før vi tilslutt trasket gjennom gatene til hotellet etter å ha lagt bak oss totalt litt over 3 mil.

På hotellet viste det seg at vi var blitt oppgradert av en eller annen grunn så rommet var over all forventning. Betty har sovnet i himmelsengen etter en fabelaktig innsats og jeg skriver litt om dagen som var.

Innsikt: En kan gå langt på en god dose kinamat.

138: Mittenwald-Seefeld in Tirol

Den av Betty Stjernenpå 12: Mittenwald-Brenner (Østerrike)3 kommentarer
  • 7. september 2019
  • Distanse: 21.3 km
  • Totalt: 2761.1 km
  • Tid brukt: 7:21
  • Innkvartering: Das Kaltschmid

I dag krysset vi grensen til Østerrike. En dag som har vært i det fjerne lenge. Krysset grensen mellom Danmark og Tyskland 23. Juni, dvs 2 1/2 måned for min del.

Det er et langt land og det er greit med alt som er gjort. En ny epoke begynner nå.

Å vandre aleine så lenge er oppskrytt, det er godt å være flere nå. Først Bernt sin ankomst og så Tore. Glad for at han holdt fast i sin drøm om å være med på en del av denne vandringen og gjennomførte det. Vi har kjent hverandre siden 2013. Trent 2-3 ganger i uken sammen i 6 år. Han har syklet Oslo/Trondheim 9 ganger. Tatt Birken på ski 16 ganger. Oslo maraton flerfoldige ganger etc. Mannen er en seig jævel, som har bidratt til litt økt tempo, på en smud og fin måte.

Virkelig takknemlig for å ha noen å spise middag sammen med, vandre med, snakke norsk med, heldigvis har vi noen dager til.

Kroppen fungerer. Sjette gådagen i dag. Kjenner meg bare litt trøtt, men det reguleres med hvile og 10 timers søvn. Tar en 7. dag i morgen for da ankommer vi Innsbruck. Bernt insisterer på at jeg må kjøpe meg ny sekk. Den jeg har, lekker som en sil.

I dag kjøpte jeg meg kvinnelige lederhosen (Tyroler skinnbukse) . Gleder meg til å kle meg om til middag.

So Long og takk for følget!

Innsikt: Å sette opp tempoet via andres energi og entusiasme, kan være forfriskende.

137: Garmisch-Partenkirchen – Mittenwald

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald9 kommentarer
  • 6. september 2019
  • Distanse: 22.9 km
  • Totalt: 2739.8 km
  • Tid brukt: 8:06
  • Innkvartering: Alpenhotel Rieger

Nok en gråværsdag, men uten nedbør. Uansett, de flotte fjellene omkring oss fikk vi ikke se. Men vi så nå i alle fall hoppbakken. Vi startet fra Garmisch-Partenkirchen og gjorde unna 200 høydemeter på de 5 første kilometerne. Høyeste punkt i dag var på 1021 m.o.h.

Dagens opptur var nok etter Klais, hvor vi en liten bit fulgte den gamle romerveien. Det vil si, denne veien ble brukt lenge før romerne. Det gikk en gammel handlesrute her som allerede 500 f.Kr. ble brukt av kelterne når de handlet med etruskerne. Skikkelig historisk grunn med andre ord.

Forøvrig gikk den siste delen av dagen i fint alpelandskap med grønne enger og mange utløer. Framme i Mittenwald tok vi inn på suite i Alpenhotel Rieger, siden det var det eneste vi fant ledig. I skrivende stund er Betty nede i svømmebassenget/saunaen. Vi har det ikke ille, nei.

Innsikt: Godbitene på vandringen kommer overraskende og uventet.

136: Oberammergau – Garmisch-Partenkirchen

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald1 kommentar
  • 5. september 2019
  • Distanse: 21.6 km
  • Totalt: 2716,9 km
  • Tid brukt: 7:21
  • Innkvartering: Atlas Posthotel
Klosteret i Ettal

«Den Tysk-Østerikske Hoppuka fra Garmish-Partenkirchen». 1. nyttårsdag helt siden det året jeg ble født. Og det tok mange år før jeg greidde å uttale det uten å slå krøll på tunga. Vi vandret inn mot byen med tungt lavt skydekke og et pissregn som var en norsk vestlandsfjord verdig. Zugspitze ante vi bare noen vage konturer av før regnet kom på slutten av dagen. Blir som når vi ferierte i Lofoten: Vi så alle fjellene…. de nederste 200 metrene av de.

Utsikt mot Zugspitze

Vi startet i fint overskyet oppholdsvær fra Oberammergau, vandret langs elven Ammer innover Ammertal, før vi tok inn til Ettal. Deretter bratt ned til Oberau. I Oberau ligger forøvrig Birkenstock-fabrikken. Fra Oberau fulgte vi nokså slavisk elven Loisach til Garmish-Partenkirchen.

I Garmish-Partenkirchen tok vi inn på Atlas Posthotel hvor Tore, som blir tredjemann på laget noen dager, allerede var innkvartert. En god middag, en god prat med Tore, og nå er det kvelden.

Innsikt: Du verden hvor vått alt kan bli.

135: Bad Bayersoien-Oberammergau

Den av Bernt Marius Johnsenpå 11: Würzburg-Mittenwald1 kommentar
  • 4. september 2019
  • Distanse: 18.9 km
  • Totalt: 2695.3 km
  • Tid brukt: 7:06
  • Innkvartering: Hotel Wittelsbach

Varm fin solskinnsdag fra Bad Bayersoien til Oberammergau. Vi fulgte dalen Ammertal med elven Ammer i bunnen, men istedet for Via Romea som går i dalbunnen gikk vi fra Saulgrub til Wurmansau for å følge Maxmilliamsweg som går mer oppe i dalsiden til Unterammergau.

Før vi tok fatt på stien fant vi en åpen kro i Wurmansau hvor vi tok en forfriskende dunkel i finværet.

Det ble en nydelig dag med full Sound-of-Music-stemning i varm solskinn. Herlig med litt fjell på alle kanter igjen.

Tredje dagen sammen med Betty i denne omgang. Det er tydelig hun er mer inne i det enn meg. Ryggmusklene kranglet på slutten av dagen, men av erfaring vet jeg at det blir bedre i morgen. Gleder meg til turen videre gjennom Alpene og satser på å komme godt inn i Italia før jeg må vende nesen hjemover igjen.

Innsikt: Ryggen blir bedre igjen etter tredje dagen.

134: Schongau-Bad Bayersoien

Den av Betty Stjernenpå 11: Würzburg-Mittenwald6 kommentarer
  • 3. september 2019
  • Distanse: 25.9 km
  • Totalt: 2676.4 km
  • Tid brukt: 9:23
  • Innkvartering: Bayersoier Hof

En spennende vandredag. Fikk vandre noen kilometer i skikkelig villskog ved en livlig elv. Strabasiøs sti, så det var skikkelig arbeidssomt, men på en god måte. Man glemmer seg selv, både fysiske og psykiske saker og da er man der man skal være, i naturen.

Fortiden er en plage og jeg vil ikke at den skal plage meg noe mer, derfor arbeider jeg med meg selv og synes at det er en slitsom, men bra prosess. Noen må fri seg fra dritt og lort som holder energien tilbake, som begrenser en selv, som gjør at livet ikke oppleves så vakkert som det er.

Veldig fornøyd i dag fordi jeg fant turgleden tilbake. Det har vært mye etappetenking forstod jeg i dag. Også ble jeg veldig trøtt da Bernt kom, som om noe ansvar slapp taket. Nå er jeg ‘on track’ igjen. Gleder meg til i morgen.

Byen vi var i; Schongau med sine 12000 innbyggere hadde BY-WIFI. Litt Vittig. Ikke så vakker by, har vel fått skikkelig juling under krigen. Byen ble flyttet på 1300-tallet fra et annet sted, så gamlebyen fikk vi ikke sett.

Nå er vi skikkelig på landet. Koselig sted med et godt vertskap. Svineknoke var det de hadde, så vi tok i mot.

Innsikt: menneskene vil meg vel.

133: Lechblick-Schongau

Den av Betty Stjernenpå 11: Würzburg-Mittenwald1 kommentar
  • 2. september 2019
  • Distanse: 18.6 km
  • Totalt: 2651.5 km
  • Tid brukt: 6:16
  • Innkvartering: Hotel Blaue Traube

En vandredag mindre.
En dag nærmere Roma.

One Day shorter of breath.
One Day closer to death (Pink Floyd)

Perfekt vandre vær i dag. Hviledag sammen med Bernt i går i Peiting.

Tok taxi tilbake til dit trackingen stanset på lørdag. Glad jeg ikke har begynt å lefle med å hoppe over eller godta transport som en del av reisen.

Vi leverte nøkkelen på hotellet og fikk en regning, men vi har betalt og viste kvittering, hvorpå hun viste skjermen sin og der stod det ikke.

Alt ordner seg. Hun fant det etter en stund. Booking.COM har mye å passe på og Bernt som jobber med sånt, sier at sånt skjer nok ofte etc., og tar det helt med ro. Jeg blir redd for å bli lurt. Redd for å ikke bli trodd. Redd for at det skal bli et styr. Altså: redselsstyrt atferd. Ikke bra. Som Bernt sier: det er ingen som kan lure oss, hvis du blir trekt to ganger, så ordner selskapet opp. Vi har de i ryggen. Ingen hotell kan holde på med sånt. Og jeg vet det jo, men følelser er ikke rasjonelle. De er styr av noe gammelt innlært. Igjen… Gamle trossystemer. Gamle overbevisninger. Da jeg vokste opp fikk jeg høre mye av de voksne at de fleste andre var idioter og ikke til å stole på. Særlig leger gikk det ut over. Folk som tjente godt. Folk som trodde de var noe. Folk som kunne lure oss. Det er 50 år gamle overbevisninger jeg arbeider med. Jeg er redd for å bli lurt. At det skal være sant at noen vil ødelegge for oss.

Denne reisen skal gi meg ihvertfall 60 nye møter i resepsjonen på hoteller, så jeg skal få øvd meg godt på de redselsstyrte trossystemer. Pulverisert de, for jeg vet at menneskene på veien vil meg godt og jeg har ikke møtt noen som vil lure meg, det foregår på innsiden.

Innsikt: interessant å møte gammelt gjennom nytt.

132: Landsberg am Lech – Lechblick

Den av Betty Stjernenpå 11: Würzburg-MittenwaldLegg igjen en kommentar

Tøff dag. Trodde jeg skulle vandre langs en elv og så ble det masse opp og ned, sånn Geitfjellet-opp-og-ned-aktig, med masse røtter å snuble i. Litt utrolig at jeg tror at dagen skal bli flat vei, når jeg er blitt så god på å lese kart, men sånn er det, når man lener seg for mye på sin mann. Da kan overraskelsene komme. 🙂

Bernt ventet på meg og selvsagt gråt jeg. Det gjør jeg bestandig. Gjorde det også som barn. Ble veldig kritisert for det, men klart, når du passererer 55 år, da er det på tide å gi faen.

Innsikt: jeg gir faen!