Før start fikk vi ladet batteriene hos Fakta i Østervrå. Tusen takk for det. Mye regn og fin natur gjennom Miller Skov, Pajhede Skov og Jyske Ås.
Innsikt: Det skrevne ord må forbli uskrevne når man er skikkelig sliten.
Dagen i dag har vært enkel, for min del. Jeg og sekken har blitt venner igjen og kroppen fungerte. Takknemlig. Bernt sleit litt mer, ikke innkjørt i denne runden. Jeg fikk jo et forsprang og opptrening fra Lillehammer.
Det er et utrolig landskap og vandre i og jeg funderer på hvordan pilgrimmer som ikke vil bo i telt kan klare dette strekket. Foreløpig ser det ut til at de må gå til et sted og ordne seg transport til her vi er…., for så og dra tilbake og gå strekket de blir kjørt, men med telt fungerer det utmerket.
Nå har vi plassert oss på et Shelter i Østervrå. Bernt skal sette opp telt, jeg skriver. Luksus å være to på tur. Han tar kart ansvar og hjelper meg på med sekken. Dette klarer jeg jo godt selv, men det er fint å føle ferie i en noe spesiell hverdag. Dette er livet mitt nå og i et 1/2 år fremover.
Traff noen norske syklister. Vi diskuterte før vi gikk på de om vi skulle si hvor langt vi skal, for folk reagerer så forskjellig. Det ble til at vi så Rom og de synes det er tøft. Det er kanskje det.
Det tøffe for meg er å møte redslene mine. Vi planla å ligge ute i går, men etterhvert som kvelden blir gammel, blir jeg redd og stresset og vil heller bo i telt. Redsler fører til ‘bitchy’ følelser og det er jo greit nok, men litt slitsomt. Det er okei å jobbe med seg selv, men når utfordringen blir for stor føler jeg press og jeg liker ikke å være bitchy/redd. Vi endte opp i telt og vi sov i 10 timer.
Våkner glad og styrket igjen. Ler av redslene. Kunne sikkert bodd i en hage med tigre da. Føler mestring og glede over å ha gjort noe som jeg stekte meg på, å ha våget å gjøre noe utenfor boxen er gøy.
Følte at jeg danset de første 5 kilometerne. Føler meg priviligert. Alle i Norge vet at de er priviligerte, men ikke alle kjenner følelsen av å være det.
Bernt og jeg er et godt team. Hans stillhet er blitt mitt rom for å meditere mens vi vandrer. Vi hadde planlagt å besøke en kro i dag, den var stengt på tirsdager og vi klarer å le vår uheldighet, for det som møter oss 5 kilometer etterpå, er en by, Østervrå med 1285 innbyggere, hvor vi bare møter kjekke mennesker som hilser på oss og forteller oss, uten at vi spør, hvor vi kan sove.
Danmark skulle ha tatt i mot flere innvandrere som kunne reddet disse landsbyene. Bernt spandere pizza og øl og det kostet kr 160 DKR. Beste pizzaen i mitt liv. På en innvandrer sjappe, kalt: Bella Italia.
Innsikt: å føle seg priviligert er en stor opplevelse, å vite at man er privigert er bare et ord.
Nå har jeg kommet fram til Paradis. Første gapahuken i Danmark. Så kom det to ungdommer med kaffe til oss. Det var hjertelig godt, så kom Christian og slo av en prat og vi føler oss ivaretatt og priviligerte.Her har vi bålplass og utedo og vi tror vi sover ute i natt, i stedet for i telt.Har gått igjennom en nydelig skog i dag og masse flatt og flott landskap langs Hærvejen.
Innsikt: Det å være til stede i det som skjer gir en følelse av å leve mer ntenst.
Noe av det aller beste med å være på bortebane er at jeg ikke stiller meg på vekten og veier meg hver dag. Noe jeg ihvertfall har gjort 3 ganger om dagen. Nå aner jeg ikke hva jeg veier, men er nok en kvinne mellom 90 og 100 kilo ennå, men en sterk en, ihvertfall.
Spiser sundt på veien, med litt ekstra har det blitt i helgen. Deilig å hvile og treffe masse hyggelige folk.
Fikk på meg sekken i ettermiddag, noen ekstra kilo er kommet på lasset. Slik som påfyll av Havregryn, sponset av Møllernes og Muslibarer sponset av Coopen på Ranheim, samt broderi og noe annet småtteri, som f. eks tran. Noen truser er forlagt, til fordel for mere biotex. Livet på veien skal lære meg å gi slipp på jordiske eiendeler, men noen ting er fremdeles et must.
Gikk fra Anker Hotell, en solotur, mens Bernt gjorde noe annet. Pilgrimstempoet kom tilbake, kroppen kom i «gå-sakte-aksjon» og det føltes herlig.
Nå sitter jeg på dekk med Bernt, på vei til Fredrikshavn, og nyter solen.
Farvel Norge!
Innsikt: kiloene jeg har lagt på meg har nok beskyttet meg mot å «gå for fort» i livet. Kanskje kan jeg få roet nok ned til at kroppen stoler på meg, så kanskje vil kroppen slippe noen kilo på veien?
Tok T-banen til Vestli og startet vandringen der jeg slapp den i går. Skulle ‘gønne’ på, men så gikk jeg i ring og fant ikke starten på løypen, det krevde litt energi kan du si. Gikk feil flere ganger i dag, men aldri langt fordi jeg er god på å se på kartet. Mye støy når man går inn i en by, men jeg har sett ufattelig mange vakre bosteder rundt Oslo. Hyggelig på Vestli, hyggelig på Fossum, Stovner, Furuset osv., men først på Østre Aker Kirkegård kunne jeg ta pause uten uten for mye lyd overalt. Der satt jeg på en benk og spiste havregrøt og tenkte på min bror som døde for under 2 år siden. Han likte ikke jobben sin. Han likte ikke de han jobbet med. Likevel dro han på et julebord, drakk altfor mye sprit og derifra kom han aldri hjem. Lærdommen i dag var at jeg aldri skal gjøre noe som helst i livet jeg ikke liker mer. Jeg vet hvordan det er å ikke greie å deale med underlegenhet, tilkortkommenhet, føle seg som en dust, bli sett ned på, ikke bli sett. Alle mennesker som utløser dette i meg skal jeg straks slippe fri fra mitt nærvær.
Min brors liv skal ikke ha vært forgjeves for mitt liv, så i dag lærte han meg noe.
Vel fremme på Schous Plass tok jeg en utepils på Memphis og fortalte kelneren om turen. Jeg tror rett og slett ikke at han trodde meg. Han om det. Han har nok hørt mange skrøner i sitt liv og tenkte kanskje at denne toppet alt. Han ble bare fjern og ristet på hodet. Jaja. Så gikk til en bestilt hudtime på Oslo Hudpleieklinikk. Rart å være andre steder enn på Cabina, som er mitt gamle sted, men nye utfordringer står i kø, så mennesker som vil meg vel,,må jeg ihvertfall tåle. Vel anvendte penger, utenfor budsjett. Om en måned når jeg er i Tyskland, skal jeg bestille meg fottime også.
Kjenner glede over å nådd et delmål, men kjenner også en enorm trøtthet. Det blir tidlig kveld.
Innsikt: egenomsorg er viktig.
Møtte en annen pilegrim i dag. Nico het han og var fra Tyskland på vei til Nidaros. Minnet meg om sangen Biko. Beundrer andre folk som går så langt, eller tenker at de er bra skrullete. Begge deler krever respekt. Som Kjartan i Dum Dum Boys har sagt på sin siste plate: Jeg har det i meg.
Sleit litt i dag, men så kom skogen. Da går jeg fort. Kroppslige vondter forsvinner i skogen.
Innsikt: fortvil ikke når målet er nært. Helt naturlig å bli sliten. HOLD FOKUS. Gå som en lærd!
Dagene er forskjellig og ofte er de bedre når jeg aksepterer tingene slik de er og ikke hvordan mitt gamle «racer-jeg» vil ha det.
Ikke lett å avdekke alltid, men jeg kommer ikke fortere ut av Norge om jeg skynder meg.
Kroppen reagerer momentant på press og går i beskyttelse når jeg forsøker å kjøre den for hardt.
Takk igjen kroppen min, fordi du tar vare på meg. Du gir meg signaler som jeg har ignorert år etter år og likevel funker du, nesten optimalt.
Spørs jo hva og hvem du sammenligner deg med, men meg, sammenlignet med i går, fikk jeg i dag en gratis fart. Kroppen gikk og jeg observerte. Da er livet optimalt.
De korte små møtene gjør seg. I dag med en golf spiller som har vært proff golfer i 20 år. Han fortalte at de lot pilgrimmer telte hos seg. Hyggelig gjort.
En annen var på togstasjonen (mistet toget med 2 minutt). Da sa jeg høyt: «life is a bitch». Hvorpå han svarte:»Du har rett».
Innsikt: når turtallet blir for høyt, gjelder det å gire om
Høydepunktet i dag var å være på tur mens mine beste pilegrimsvenner i Trondheim var på tur, manglet John Arvid selvsagt, men han er busy som fotograf på Trondheim Jazzfest.
Våknet kl. 06:00 og var på plass på Eidsvoll kl 09:00. Kroppen verket og jeg slepte meg avgårde de første 9 kilometerne. Da kom jeg på at jeg ikke hadde stanset ennå. Lettere sekk gjør at jeg gikk lengre. Spiste havregrøt og drakk solbærtoddy, pratet med mitt ‘støtteapperat’ og da gikk det litt lettere.
Alt over 20 kilometer er er spennende å se hvordan jeg takler. Gikk tom for strøm på mobil, men fikk ladet på toget tilbake fra Nordby. Alt ordner seg. Stuptrøtt. På an igjen i morgen.
Innsikt: «Enten så går det bra eller så går det over.».
Pussig nok rimelig uthvilt da jeg våknet, «Kroppen har en deilig evne til å restituere seg», som Aasne Gram sier det. Og jeg våknet for 3. morgen i alt for store hus, aleine. Og denne gangen uten lås på ytterdør. Det er noen prøvelser jeg er igjennom. Alle stedene jeg kommer, forlater jeg renere enn da jeg kom. Sikkert husmoren i meg som savner å vaske bordplate og gulv, også liker jeg å finne stedene i bedre stand enn det jeg til nå har sett.
Lykkelig over at det ikke regnet i dag, gønnet jeg på for å rekke Vinmonopolet på Eidsvoll. Rett motivasjon så viser det seg at jeg kan gå fort 🙂 det viste seg å ikke være nødvendig for min sønn hadde kjøpt inn en flaske vin til jeg kom, men helgen er lang og hviledag i morgen er et faktum.
Damen på vinmonopolet skulle finne fram til bloggen og jeg ble så oppstemt og glad at jeg nesten løp til toget. Kjente det veldig godt da jeg satt meg ned og det rant inn masse folk. Trodde jeg skulle gå i svart, så vel fremme på Oslo S fikk jeg skaffet meg en ingefær-shot og en banan. Det gjør seg.
Godt å være sammen med noen som er glad i meg. Jeg elsker jo egentlig fredagene mine hjemme. Det har brukt å være tur om morgenen, yoga, frukt og kaffe, trening på Impulse, regnskap i 4 timer og så helg. I dag var det 5 min yoga, en god prat med Bernt, en kopp te, lefse med ost, avocado. Helt annerledes.
Når vandringen er i gang, er det som om alt er rett. Godt å gå tørrskodd i dag. Gikk forbi et Herberge som jeg faktisk kunne sovet i, nok et sted uten lås på døren, men nei, i dag hadde jeg avtale med Per Kristian og økonomisk er det best sånn. Været gjorde de siste dagene litt dyrere enn tenkt.
Innsikt: best å ha fokus på en taulengde om gangen.
Det finnes 508 innbyggere på Tangen og to av de har gitt meg mer enn de aner dette siste døgnet. Yngve fortalte meg om Morskogen vokterbolig som utviklet seg til at Bernt kom på noe lurt i forhold til dagens veivalg. Derfor så sitter jeg i et varmt hus i Morskogen og er rimelig sengeklar.
Det startet med teltsoving. Våknet i natt og holdt på å fryse i hel (det ante meg), ringte den døgnåpne/helårsåpne resepsjonen og han stilte med nøkkel til hytte på flekken. Det var nok redningen for denne dagen her. Kom meg inn i varmet og ble tint opp, snakket med Bernt som planla at jeg skulle ta toget til Hamar og tilbake om morgenen. Jeg dro til Hamar og Hedemarken Turistforening og hentet nøkkel til DNT hytten.
Toget til Hamar gikk 09:30, så jeg skyndte meg om morgenen.
Frem og tilbake til Tangen, så startet jeg på etappen som har vært den våteste dagen i mitt liv (selv for en bergenser). Hadde en sånn dag til Ryphusan i fjor høst, men den var ikke så lang. Var også på Dum Dum Boys-konsert i sånt vær, men ingenting banker denne dagen. Sidevind fra Mjøsa og det regnet i et sett uten stans. Hadde glemt hvordan det er. Der har Trondheim en fordel. Det slutter ihvertfall å regne i et 5 minutt. Alt var bløtt og jeg var iskald, så jeg har tinet opp i dusjen.
Er veldig fornøyd med meg selv i dag. Fikk fokusert bra og gjort oppgaven. Har ikke ramlet inn i følelser eller mismot og da er energien kanalisert.
Glad jeg slapp å gå 3 mil i dag, det hadde blitt for drøyt. Dette er en perfekt løsning fordi det er et par mil til Eidsvoll.
Har kjent på takknemlighet for at selv om det er motstand, så ordner det seg. Takknemlig for å kunne vandre her. Wenche sendte bilde av nyoperert fot. Det er ikke gitt at man har helse til å bevege seg fritt. Bernt gikk med blodtrykksmåler siste døgnet og legen ville ikke at han skulle reise til Danmark og vandre med meg (som er planen fra 19. mai), hvis han ikke fikk en St. Olavs-sjekk før sommeren. det ordnet seg, han fikk time seint i mai. Jeg er så takknemlig for det.
Og så fikk jeg en hilsen fra søvneksperten Julia i dag. Minner meg på at det er godt å ha med ekstra luft på reisen.
Kom en kar joggende, som hadde ansvar for DNT hytten. Han hjalp meg å låse opp for nøkkelen var treig.
Innsikt: Takknemlig for alle som kommer min vei og bidrar til at reisen fungerer.
Eg e' på vandring 