• 14. juli 2019
• Distanse: 22.8 km
• Totalt: 1780.9 km
• Tid: 10:20
• Været: Overskyet, litt småkaldt, litt regn

Celle er et lett navn å huske. Må innrømme at stedene fær meg hus forbi, eller at jeg ikke husker alle navnene der jeg har vært. Greit å ha stempel boken, hvor jeg samler alle stedene i. Kan ihvertfall brukes for minnet.

Jeg har vandret i 10 timer og 20 minutter i dag. En vakker og lett dag på veien. Jeg har vært skikkelig bortskjemt når det gjelder været. Overskyet, litt småkaldt, pittelittegranne regn. Ikke nok til at bønderne blir fornøyd, men jeg er nå i alle fall det. Føler meg privilegert som kan vandre slik, frivillig. Tenker på flyktningene som må vandre fra sine land og ikke har noen returbillett. Skulle jeg valgt en veldedighetssak, så var det for dem. Men som sagt jeg er sliten av frivillig arbeid, så det blir ikke på denne vandringen. Hører at folk som går eller sykler langt, har innsamlingsaksjonen til forskjellig. Nylig syklet noen venner av oss til Paris for kreftsaken og folk pøser inn penger for saken. En god tanke, men jeg skal minst mulig bort i organisering av saker, det blir best sånn.

Oppgavene står i kø. Vasker vandreklærne hver dag og de tørker over natten. Dusjer to ganger i døgnet, så det er lett å holde seg rein. Prøver å holde roen når jeg ankommer, så jeg får spist, blogget, dusjet etc.

I går startet jeg å gå fra Soltau. Resepsjonisten leste opp det jeg hadde spist og jeg sa at jeg hadde drukket et glass rødvin som de ikke hadde registrert. Ærlighet varer lengst og der er Bernt mitt store forbilde.

Valgte å gå forbi et supermarked i går, for å handle på det andre, før Bergen. Det viste seg at det var bare et varelager for en butikkjede, og hva gjør man da: Jo, man går inn på McDonalds og kjøper 4 vannflasker til 3 euro stykke. Den søppelmaten de serverer der, kan du få nærmest gratis, men vannet skal de ha plenty for. Glad jeg har slept med meg havregrøt, som jeg inntok 1 time før Bergen, for der var det ikke middag å få, men eieren på Hotel Cäfchen spanderte 2 øl på meg fordi jeg skulle gå til Roma. Fikk pratet med noen hyggelige ungdommer om angst kontra redsel. De drev med parkour, som er en utbredt sport i Tyskland. Ja, og ved innmarsjen til Bergen kom det en jente løpende, barbeint, Charlotte het hun. Hun følgte meg barbeint 500 meter og spurte og spurte om turen.

Underlig dag, som ble natt, så ble det denne dagen, hvor jeg startet å vandre kl 09:30. Kjøpte mat på bensinstasjon, siden det er søndag. Vokter meg vel for «junkfooden», men kjøpte en kald svart kjøttkake som var sykt god til lunsj. Inntok havregrøt en time før innmarsj til Celle, men her jeg bor (Heidekönig Hotel Celle) hadde de mat, så det ble en schnitzel med vanlig kartoffel og salat. Godt.

I morgen er det 5. dagen og jeg tror det er lurt med en hviledag etter det, selv om Braunschweig (Brunswick) er nært så skal jeg ikke presse meg. I Braunschweig skal jeg forsøke teltet igjen. Det er en kul camping plass med utebasseng der, som jeg har sett meg ut før turen startet.

Takker spesielt Aage og Aasne for kommentering og for følge. Hadde jeg hatt en venn som vandret slik ville jeg vært like ivrig. Dere er jo pilgrimmer selv og jobber i pilgrimsgården, er rause og tar i mot mennesker som vandrer langt og er våre turvenner, så det er fint å få noen ord fra dere. Ikke like lett å finne tid til å svare, og skal kanskje derfor være fornøyd med oppslutningen i kommentarfeltet på bloggen. Grete og Randi har også vært litt på. Takknemlig for det. Henny og Tone er på av og til. Blogg er et utakknemlig forum. Letter med face. Der reagerer folk til dels, men det har ikke samme verdi. Bloggen står seg for evig.

Innsik: Beholde roen også ved ankomst

• 13. juli 2019
• Distanse: 23.6 km
• Totalt: 1758.1 km
• Været: Overskyet og regn

Innsikt: Veien blir til mens du går

• 12. juli 2019
• Distanse: 16.7 km
• Totalt: 1734.5 km
• Været: Regn, så sol

Alle veier fører til Rom, også via leden. Går den så ofte jeg kan, ut i fra form og avstand til steder å bo. Skal man gå i 5/6 uker kan man sikkert være slavisk og gå alle krinkler og kroker, men skal du vandre et halvt år, må du velge det som går best totalt. Dessverre har leden masse asfalterte veier også, det er siste sort. Beina trenger mykt underlag. I dag gikk jeg gjennom en vakker skog og der var det 3 felts med godt terreng. En sti for hester, en for gående, og en brosteinsaktig sak til høyre. (Området er en del av Naturpark Lüneburger Heide)

En vakker dag, men disse dagene hvor jeg ikke har så langt å vandre, er nesten mere slitsomme enn de med lengre etapper. Jeg går annerledes da og deler pausene opp annerledes. I morgen er det opp i mot 25 km til Bergen, så da får jeg etappekjørt opplegg. Liker det også.

Startet med regn og så kom solen. Det beste vandreværet er overskyet, men jeg klager ikke. Alt av vær går an om sommeren, og i dag tror jeg bonden er mer fornøyd siden det har regnet i hele natt.

Da er det dusj og etterpå mat.

Innsikt: dagene har sine egne kvaliteter

• 11. juli 2019
• Distanse: 16.0 km
• Totalt: 1717.8 km
• Vær: Overskyet, litt regn, ellers fint

Akkurat fått orden på matopplegget igjen, så ramler jeg inn i et bursdagsselskap i Hemslingen, 6 km fra der jeg skal bo. Planen var å spise middag der, men det var for tidlig på dagen. Eieren bydde på kaker. Jeg har aldri vært særlig glad i kake, men i dag spiste jeg 3 stykker. Gikk sprudlende der i fra. Fått snakket med en kvinne på 90 år. Vel, vi pratet om været på hver vårt språk og hvor mange barn vi har. Utrolig hva man får til med litt gestikulering. Sønnen, som var eieren, hadde mistet sin kone for 19 år siden pga kreft. Han hadde oppdratt barna aleine. Han kjente Fredrikke som jobbet på forrige sted jeg bodde på, Gasthouse Götze i Scheeßel. Hennes svigermor jobbet hos han. Deres verden er også liten. Nå sitter jeg i baren i Heidehotel Landhaus Tewel og har nylig hilst fra jubilanten i Hemslingen til eieren her, som straks ringte til han og gratulerte han med dagen.

Kjapp tur i dag. Beina var på veien kl 10, og sånn skal det være heretter. Bedre å komme inn og ha noen timers kveld, enn å ligge bakpå. Har en plan for veien videre, takket være Bernt, så glir denne reisen fint avgårde. Jeg fikk ny mobil i går og det var et helvete å få den opp og gå. Jeg er det de kaller «technology challenged». Det er siste mobilen jeg fyrer opp i mitt liv, hvis ikke Bernt gjør det, kjøper jeg tjenesten. Det må da være noen som forbarmer seg over gamle inkompetente og teknologiredde damer….. Big business-mulighet der.

Har greid å stoppe hjernen i dag og. Går sport i dette. Hjernen vil gjerne lide litt. Tilbake til den gang da, ihvertfall litt sorg om ikke annet. Har vært flink å styre det og fått tilstedeværelsen tilbake i gave. Fysisk har det bare vært sånn «over-50-fjas». Akkurat som om kroppen spurte meg: Må vi dette? Og Svaret Er Ja.

Innsikt: Å vandre kan også bli en rutine.

Akkurat funnet en slags rytme på vandringen så ble jeg satt ut av at mobilen ikke vil lade. Er det ikke det ene så er det det andre, men det kunne vært verre. Sjansen til at trøttheten kan slippe kroppen er et faktum, må oppholde meg i Scheeßel i to dager, så DHL får ankommet med en ny mobil til meg fra Norge. Det er jo en fantastisk greie i grunnen. Jeg har vendt meg til å ha kart på mobil og liker å kunne holde kontakt, lese nyheter etc. Så da så.

Gikk i det offentlige utebadet her – BeekeBad – og svømte 1000 meter i dag. Det var godt med en annen aktivitet enn gåing, for å si det mildt. Det er kaldt i luften så det var bare å holde seg i det oppvarmet bassenget og gjøre jobben.

Trives godt med meg selv og gleder meg over selvdisiplinen jeg er i ferd med å utvikle. Det handler om å gjøre jobben, uansett i hvilken situasjon man er i. Det er veldig usexy med misnøye og uansvarlighet, det motsatte er langt triveligere å leve med.

Jeg føler meg ansvarlig for min egen helse nå, men for sånne som meg som er glad i et glass vin og/eller en øl, så kan man ikke bare gjøre det ene, det andre må gjøres også, ellers går det skeis. Har du passert 50, er du nødt til å ha bevegelse hver dag, minst 10 000 steg, vil jeg påstå. Men det må jo selvsagt bygges opp, men det er fullt mulig, for alle.

Det er to ord som går igjen hver eneste dag jeg vandrer. Det er Smerte og Lidelse. Det smerter hist og her og i det siste har det vært det opererte kneet. Det er nok arrvevet etter menisk-operasjonen som blir irritert når jeg vandrer, men det går fint. Det starter ikke før etter 1 mil og det er under kontroll hvis jeg er tilstede og tråkker riktig og på godt underlag. Det andre ordet, lidelse, trer frem når jeg går og suller meg inn i fortiden. Gode minner er så sin sak og kan være hyggelig å tenke tilbake på, men jeg snakker om at hjernen repeterer historier som ikke er noe kjekke. Historier hvor jeg har følt meg krenket, fornedriget, sviktet etc og blabla. Det er over. Det er fortid. Det er bare hjernen som liker å gjenta seg selv, så egoet kan synes synd på seg selv. Da roper jeg ut: «Slutt å lide, Betty!». Da våkner jeg og tar et bilde. Har lovet meg selv et bilde hver gang jeg er våken. Det visuelle vakre er der hele tiden og observerer mine steg. Interessant prosess dette. Hvor ofte, hvor lite, det innhenter meg. På hvilke dager, etter hvor mange kilometer, og hva er temaet?

Temaene endrer seg, men er ofte langt tilbake i tid, så så hun og så sa han og så skulle jeg sagt… Og det skal jeg si neste gang og bla, bla. helt dødfødt og unødvendig bruk av tid, men hjernen elsker det, som et gammelt sudoku går det løs på gamle tema, men likevel, jobben med å avdekke det og slutte å ha fokus på det og gå videre uten det må gjøres, så jeg kan bruke hjernen min til noe mere fornuftig enn å gnage på gamle dager. For mulig skal jeg gi meg selv den at det ikke var lett å være barn og ungdom for meg, men å bebreide meg selv, andre, krenke meg selv, andre, misbruke min egen tid, skal jeg holde meg for god for.

Innsikt: la det gamle være gammelt, la det nye få være.

• 8. juli 2019
• Distanse: 21.4 km
• Totalt: 1701.8

Betty har problemer med mobilen. Og mobilen brukes jo til alt: Blogging, finne fram vhja digitalt kart, booking av rom, tidtrøyte, kontakt med familien osv. Det kan bli noen hviledager i Scheeßel mens hun venter på ny.

Innsikt: Alle veier fører til Rom, også de som går via Scheeßel

• 7. juli 2019
• Distanse: 21.1 km
• Totalt: 1680.4 km
• Været: Kaldt. Vind. Overskyet. Litt sol på slutten

En helt annen form i dag og takk og pris og halleluja. Trøtt som en dupp selvsagt, men samlet og sterk. Været var på min side også, for ikke å snakke om underlaget. Gress, godkant og grus. Bare litt asfalt helt på slutten.

Gikk forbi en festival og kjente lysten til «å ramle innom», men holdt meg hard. Vet at jeg er sliten og trenger alt av fokus for å bygge meg opp og ikke bryte ned.

Ser ikke svart på noe i dag. Det er så gøy. Da ordner alt seg, inni meg. Og jeg har faktisk en hel uføretrygd som kommer om en uke, som jeg kan smøre utover en måned, det er ikke alle som kan det.

Satt i et bussskur i går og en av de nye landsmennene syklet forbi, så stoppet han sykkelen og gikk av og rett i mot meg. Jeg ble kjemperedd. Han hentet en tomflaske under benken. Jeg gav han mine også. Et klart eksempel på at det er forskjell på folk, og jeg er blant de privilegerte.

Mennesker jeg møter på turen er stort sett bare fantastisk og alle hilser på meg.

Innkvartert på hotell, (her må jeg faktisk for det finnes ikke noen camping i byen (Yes 😄).

Skal i gang med middag og inntar horisontalen straks etter.

Innsikt: dagene er så make men så forskjellige likevel, både i form og tanker og innstilling til livet.

• 6. juli 2019
• Distanse: 23.5 km
• Totalt: 1659.3 km
• Vær: Overskyet, regn, kaldt og vind

Jeg har bare sovet en natt i telt siden Bernt dro hjem og det var på Krautsand. Da ankom jeg campingen kl 20:30 og folk var gått og lagt seg, så jeg pakket opp så stille jeg kunne og forsøkte å ikke knitre for mye opp i posene mine. Tilsammen har teltet blitt brukt 13 1/2 gang. 2 netter på Lillehammer. En avbrutt natt på Tangen, 5 Shelter-steder fra Fredrikshavn med Bernt, 1 natt etter Skals-oppholdet, 4 med Bernt igjen, Kruså, Jarplund, Schleswig og Ahlefeldt og sist på Krautsand.

En av argumentene mine for å få gjennomført prosjektet var at jeg skulle bo billig og da er telt en suveren vinner. Jeg elsker å bo i telt, men jeg tror simpelthen at det blir for mye for meg. Det koster meg ingenting å bære det, veier bare ett og et halvt kilo og soveposen veier 500 gram, så det er ikke saken, men jeg er kanskje bare en godværstelter, eller så har jeg blitt for gammel. Det krever noe enormt å få til alle elementene etter en vandring på over 20 kilometer. Pakke opp og pakke ned etc.

Da jeg våknet på Krautsand var mobilen tom, powerbanken på lavbluss og storbatteriet som jeg sleper med meg til søvn-apne maskinen var helt i bånn. Da må det lades og da kommer man seinere i gang med vandringen. Et fæla styr. Sover godt i telt, men blir ikke oppladet og restituert på samme måte som hotell. I dag skulle jeg egentlig bo i telt, men skoene mine er bløte etter regnvær og jeg har hatt en værsting-dag på asfalt.

Tror jeg startet feil ut tankemessig i dag fordi jeg begynte å regne på hvor mange mil det var å gå gjennom Tyskland og skjønte at jeg vil nok bruke to uker inn i september også. Da mister jeg fokuset på her og nå og da er det kjørt.

Startet dagen med å gi pilegrimssenteret, fordi det stod at det skulle være åpent mellom 09 og 12. Ikke åpent. Jeg ringte på. Ingen SVARTE. Allerede der tapte jeg litt tid. Så var det inn i butikk og kjøpe lunsj til to dager og frokost til i morgen, samt frukt, melk, juice og vann. Søndag i morgen, og tyskerne har strenge åpningstider så alle butikker er stengt. Da tror jeg at vi trygt kan si 20 kilo i sekken i dag.

Jeg grein meg til et hotell i natt. Har akkurat kommet frem. Klokken er 22 og jeg har rukket å dusje. Det er jo en idé å la være jevnlig blogging også. Her må alt løftes for å kunne eliminere bort noe så jeg får slappet av mere og bedre rutiner og mere opplagthet. Men akkurat nå må jeg bare skrive av meg littegrann.

Bryr meg ikke lenger om at jeg ikke vet hvordan det er der jeg kommer fram, bruker ikke krefter på å være redd mere. Så mye bedring å spore. Og styrken jeg har opparbeidet kom godt med i dag.

Har jo vært griseheldig med været i det siste, men i dag ble det poncho-vær og jeg savnet hanskene mine mer enn en gang. Glad jeg ikke sendte hjem ulla, for å si det sånn.

Tenker mye på at jeg bruker mere penger enn budsjettert og her om dagen lot jeg være å spise middag av den grunn og inntok 3-müslibarer i stedet, det går jo ikke i lengden å gjøre det sånn. Tror jeg må skrive en mail til vår bankmann og ta opp et «vandre til Roma-lån», ingenting er vel tryggere enn å låne folk som får uføretrygd penger, fast betaler, for å si det sånn. Må få ordnet det slik at jeg kan bo innendørs uten å bruke penger jeg ikke har. Som jeg alltid har sagt: det hjelper ikke å tisse i buksen for å holde varmen, det blir fort kaldt.

For jeg er ikke umotivert, bare litt frustrert over at døgnet ikke strekker til.

Innsikt: Selvinnsikt er ikke å forakte.