• 10. juni 2019
• Distanse: 18.8 km
• Totalt: 1228.6 km
• Vær: overskyet, varmt.
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -418
  • Dagens: 500
  • Lunsj: 100
  • Resten påspandert
  • Ny saldo: -18

Etter lunsjtider «gønnet» jeg på for å få mest mulig ut av dagen i andre enden. Bernt spanderte en overnatting på Skovdal Kro og her sitter jeg med håndkle rundt meg og taster for harde livet. En bøtte med turklær til vask, en vask full av ull og silkeposen. Gikk rett i dusjen med alle klærne på. Var nok den beste dusjen i år. Det er hele tiden litt travelt å komme frem. Mye som skal ordnes, men jeg skal ikke klage. Ble ikke noe teltliv i dag likevel, så jeg sleper det med meg videre. Hadde vært en oppgave til å satt det opp og fyrt opp vann etc.

Jeg grein meg ikke til det, nei. Jeg var innstilt på å kjøre camping, men jeg kan jo alltids dø for litt luksus. Skal snart bort å spise. Første ordentlige middag på en og en halv uke og for ikke å snakke om å sove under en dyne, to uker siden.

Føler meg dødsens priviligert!

Sov ganske godt i Kollemorten, fant kjøkkenet om morgenen, lå bortenfor liksom, og der var det vaskeutstyr, så jeg rundvasket hytten før jeg dro. Neste personen som skal sove der, vil finne plassen mere innbydende enn jeg gjorde.

Har det veldig godt her jeg går og her jeg er. Tenkte å skrive en post om egoets uendelige krav, regler og hvordan man kan få roet ned det dyret, men det konkurrerer med å henge opp klær. Skal nok få skrevet det av meg seinere. Har også lyst til å skrive om hvordan jeg ser at folk fra Syria bygger opp tettsteder i DK, de åpner butikker, de arbeider hardt, de får bygda til å leve igjen. Vi trenger de. Det er ikke de som trenger oss, in the end. Både DK og Norge har for lite folk egentlig. Nei, se her nå er jeg i gang. Nå skal jeg skylle klær. Unner alle å ha det som jeg har det: Godt!

Innsikt: vi har det uendelig godt vi som har alt (og da tenker jeg på mat, strøm, vaskemaskin, butikk i nærhet, sykehus etc.)

• 9. juni 2018
• Distanse: 20.1 km
• Totalt: 1209.8 km
• Vær: Kaldt, men fint.
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -539
  • Dagens: 500
  • Kost: 157 pluss 122
  • Losji: 100
  • Ny saldo: -418

Det var godt jeg kom meg ut på denne turen, før jeg ble for kravstor og for stiv. Hit jeg er kommet, på Kollemorten er det enkle hytter, som ikke har vært vasket i det siste. Do og dusj, et stykke unna, likeså. Det er ingen andre enn meg her. Jeg er ikke så redd som jeg var i starten, men jeg tror ikke jeg gidder å dusje her, venter til i morgen, som da blir på en camping, pga avstandene skal passe med formen.

Vært en god dag. Funnet roen. Sitter lenge i pausene, når det ikke blåser og solen varmer littegranne.

Kostholdet på turen går knallbra. Kom til en butikk etter 5 km i dag og noe inni meg ble lykkelig av å se melon og salat.

Startet med havregrøt med syltetøy i dag. Etter lunsjen og etter 3 km igjen måtte jeg ha en skive (dansk rugbrød funker) med ost. Etter 5 km til, en banan og en müslibar, så rakk jeg akkurat butikken og fikk kjøpt mere salat, noen reker og Crème Fraîche.

Melk, banan og eple til i morgen.

Selv om jeg er gjennomnorsk og synes at det er morsomt at de selger alkohol på butikk både 1. og 2. pinsedag, så har jeg nå vent meg til at alkohol er billig og overalt og jeg gidder ikke å drikke vin hver dag. I dag er det en Tuborg light, blogging og natta.

En fabelaktig sak er at jeg ikke har veid meg på 6 uker. Tenker ikke på det på samme måten. Har ikke dette rigide systemet i hodet mitt, som jeg bruker å ha hjemme. Koser meg med maten jeg inntar. Har ingen dårlig samvittighet når jeg drikker øl eller vin. Ostepop har jeg besluttet er lov i helgene, men denne helgen var det ikke å få tak i, så da ble det ikke noe. Har kun spist en pizza og det var den andre dagen i DK, sammen med Bernt og den var jo fantastisk. Har ikke følt for noe søppelmat eller søtt. Kroppen trenger ordentlig næring og det går jeg for.

Har ikke sett meg i et langt speil på lenge. Bare sånne toalettspeil. Og det er like greit. Ikke det at jeg ikke liker å se meg i speilet, men den indre kritikeren når jeg ser meg i et speil liker jeg ikke. Og fraværet av kritikeren er godt. Fabelaktig i grunnen. Men, som sagt, gleder meg til et hotell med en dyne, langt speil, reint bad med varme i gulvet. Det skal nytes til det fulle.

Hvis jeg går hver dag er jeg på tyskegrensen neste søndag og det er jo innenfor. Men skal ikke sette det opp som noe mål, skal fortsatt være på en reise hvor jeg lytter til hva kroppen trenger.

Innsikt: mye å lære mellom 50 og 60

• 8. juni 2019
• Distanse: 17.8 km
• Totalt: 1189.7 km
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -639
  • Dagens: 500
  • Kost: 300
  • Losji: 100
  • Saldo: -539

Jeg elsker jo lørdagene hjemme, med spasertur, alene yoga, frukt, kaffe med Bernt, Popquiz osv, men jeg går ikke inn i de følelsene, for da blir jeg gal. I dag grillet familien i Trondheim og alt var duket for å bli sentimental, men jeg lar det være. Denne reisen skal være til og med oktober og jeg kan ikke «lefle» med annet enn det som er her, kan ikke gå ned «den gaten», det er en luremus å ønske seg noe annet enn det som er tilfelle.

Men når det er sagt, så begynner jeg å bli varm i trøyen. Nørhoved var en enorm overraskelse. Her er det også TV. På Sepstrup var det godt å være. Fikk meg en flått på kroppen, heldigvis var hun sykepleier, hun eieren, så hun hjalp meg med det. Hun arbeidet med brystkreftopererte og det ble en god prat.

Apropo redsler, så kan man mane de fram, sånn sykdomsfokus er verst. Jeg tror man kan tenke seg syk. Begynte å lure på høyre bryst, men jeg tror det er muskulært. Har vondt på nye uvante stedet. Ihvertfall fikk jeg roet ned de tankene. Som min fastlege sa, sist jeg var der, for over et år siden: «min arbeidsdag er fylt opp av 90 % friske folk, som tror de er syke».

Stoppet hos en Købmann i dag. Det var en økologisk sjappe. Egentlig irriterende, for de hadde ikke en banan en gang, bare sånn honning, økologisk snop og masse rare greier. Traff to pilegrimsdamer der, som spurte masse og kanskje følger meg på blogg. De skulle telte. Glad det ikke er meg. I dag har det vært ullklær, full vinterpåkledning. Smussregn og striregn og masse vind.

Jeg «sleper» jo rundt på dette teltet, men det er okei, en fin trygghet. Tenkte å bo i telt på Thorning, da jeg ble invadert av folk på rommet, men pilegrims vertene mente at gresset var for nysådd, så jeg sov på stuen i stedet for. Det blir mere teltliv om en uke når Bernt kommer. Savner det, men ikke aleine.

Ser på et program om Buddhister og taster samtidig på bloggen her. Myggstikkene klør og jeg prøver å se om det ble flere flått, tror jeg har berget. Kroppen var trøtt i dag. Glad det ikke var langt å gå. Så happy at det ikke ble noe sosialt her på Herberget.

Innsikt: Det går an å bestemme seg for at tankene ikke skal løpe løpsk og lage drama.

• 7. juni 2019
• Distanse: 17.2 km
• Totalt: 1171.9
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -849
  • Dagens 500
  • Kost & losji: 290
  • Saldo: -639

Nå er jeg jo i gang med min idé om å gå til Rom. Dette er absolutt ikke en drøm. Det var ikke musikklivet heller. Bernt kaller det for et kall og i dag har jeg kalt det for et kall jeg også.

Når jeg ser på hva som driver meg, forstår jeg det ikke, men det er ikke så viktig, men skal jeg beskrive det, så er det nærmeste at «dette må jeg bare gjøre», en følelse av å bli drevet fremover og alt stemmer. En slags egen indre vilje, noe ektefølt, noe sterkt som jeg ikke kan stå i mot.

Jeg har kjent denne kraften mange ganger i livet, første gang da jeg var fem år, siste gang før dette i det jeg skapte i musikklivet. Det var noe jeg bare måtte, selv om jeg bare hadde 18 fans. Men heldigvis stoppet den kraften å opphøre i musikken fordi jeg ble så sinnssykt sliten av miljøet, forstod ikke kodene, godtok ikke store ego (det trigget mitt eget ego, større enn det som var bra for meg). Men det er det samme «spiriten» og den skal man ikke kimse av.

Innimellom er jeg kjemperedd. Redd for ulåste dører. Redd for at noe skal skje, jeg vet ikke hva. Redd for at hytten skal bli full av folk. Redd for å ikke få mat, så jeg bærer med meg mat for 3 dager, hele tiden. Det er jo bare tørrmat og veier ingenting, men hvis du legger sammen ingenting med ingenting, så blir det noen ting likevel. Hun som inspirerte meg til å vandre, skrev i sin bok, at hun var bare redd én gang på sin tur til Roma.

Jeg er redd minst fem ganger om dagen. Men det som er fint med å være på vandring er at jeg får bekreftet at det er bare en redsel, det er bare en tanke, det er ikke sant, ikke realitet, det foregår bare opp i hodet og det har stivnet der, og litt i kroppen, så nå vandrer jeg det mykt, løser det opp, tar nuven av det, pulveriserer det i hver eneste bevegelse jeg gjør. Sinnssykt kult.

Denne størknede redselen får man aldri has på om man bare sitter hjemme, man vet ikke engang hvor redd man er før man utfordrer redselen og det er eneste måten å komme seg videre på, for å få puste fritt, for å føle seg fri, for å føle seg levende.

Nei, jeg har aldri drømt om å gå til Roma, ei heller i musikken. Det hender at jeg har gått meg vill i oppgaven, som f. eks i dag, da drømte jeg om et hvitt laken, en dyne og en hodepute, det er nesten 14 dager siden. oO en ordentlig middag, det var i Skals. Vil aldri glemme det måltidet. Ellers drømmer jeg (som nevnt) om en god kopp kaffe og Bernt.

I musikklivet gikk jeg meg vill og drømte om karrière og ære, men det var et skikkelig feilspor, eller feilfokus, kan man si. Gamle punkere gir faen og det skal jeg fortsette med ihvertfall hele veien til Rom.

Man må holde tungen rett i munnen, når det gjelder «oppgaven». Feil og falsk energi gir feil retning og 2 grader feil vei, fører deg til feil sted.

I dag var en solskinnsdag, mye ute i skogen, jeg er ikke redd skogen mere. Det er menneskene jeg er mest redd, forstår jeg.

Nå skal jeg bort i utekjøleskapet og hente meg noe frossenmat som jeg skal «mikroe», så fornøyd med at jeg fikk kjøpt meg øl her. Akkurat i skrivende stund galopperte en hest forbi, de er 3 som leiker seg på området foran meg. For et vakkert syn. Hadde aldri blitt gitt meg i gave, hvis dette «kallet» ikke hadde funnet meg. Så glad for at jeg ventet til kallet fant meg og ikke konstruerte nok et prosjekt som ikke lyktes.

Innsikt: det går sakte, men det går fort nok dette livet.

• 6. mai 2019
• Distanse: 19.6 km
• Totalt: 1154.7 km
• Økonomi:
  • Saldo fra tidligere: -1049
  • 500 x 2
  • Billett Ronja Røverdatter 200
  • Kost: 400
  • Bo: 2x 100
  • Saldo: -849

Startet å vandre kl 07:50 i dag. Tidligst av alle dager.

Da jeg kom hjem fra teater i går lveld, var huset fullt av folk. Det ble mye sosialt, jeg gikk på butikken og kjøpte samme flaske rødvin som de satt og drakk og den kostet kr 30 og er den beste jeg har smakt til nå. Skjønte at: «if you can’t beat them, join them».

Vi pratet om grunnlovsdagen og valgdagen og jeg la meg på stuen pga min miniair-maskin som lager litt støy. Sov ikke så godt, men fikk en god yoga på morgenen og en god start på vandringen, som ble en rar sak, pga torden, jeg mener skikkelig torden.

Sitter nå og taster på et kjøkken på Kragelund. En kul danske, Walder og jeg sitter her. Rart at vi skulle møtes mitt opp i det hele. Han har 3 døtre og en kone i fullt arbeid. Han går fra Padborg og går Danmark på langs etter Hærvejen.

Jeg skal lange ut sørover og alle synes jeg har så tung sekk.
«Sleper du med deg det norske flagget?» «Og hold da keft mann, hvor tung sekk du har.» Jeg klager ikke. Jeg har alt jeg trenger, nesten, mangler god kaffe og Bernt!

Innsikt: Hver dag gjør litt vondt fordi jeg ikke helt vet hva som møter meg, men det er liv i det.

• 4. juni 2019
• Distanse: 20.2 km
• Totalt: 1135.1 km
• Vær: t-skjorteish
• Økonomi:
  • Gårsdagens saldo: -1299
  • Dagens: 500
  • Kost: 150
  • Losji: 100
  • Ny saldo: -1049

Første gode nyheten er at jeg sov 11 timer, fra kl 21 til 08:00.
Takket være miniair er søvn blitt noe helt annet og velsignet være mulighetene. Håper bare jeg ikke forstyrret hun andre som bodde på Hald. Vi var 2 der, fordelt på 30 senger. Jeg visste at dagens løype var ca 25 km, så jeg «shortcuttet» for å få det ned i 20 km. Lett gange, lett tur, sleit litt i ene skuldra, men fikk noen benker og bord til hjelp, så det gikk bra.

Andre gode nyheten er at når jeg kom til Thorning, så var jeg pilegrim nr 85 i dette nye huset og Hanne var min pilegrimsvert og hun var ny i dag og tok meg så hjertelig i mot, i sammen med sin mann.

Det er helt fantastisk her. Lyset slåes på når du går inn på do/badet/ etc. Her er det vaskemaskin, tørketrommel, tørkeskap, kirken rett ved siden av og…

Den gode nyheten nummer 3, jeg kan ikke reise fra et slikt sted, uten å takke ja til en invitasjon jeg fikk. Thorning friluftsspill har satt opp Ronja Røverdatter. Det er vegg i vegg med huset her. Det er klart jeg må få med meg dette. Når jeg nå skal gå så langt så er det bare å få med seg det utrolige. Jeg kommer ikke fortere frem om jeg lar det være.

Jeg skal vaske alt jeg har av klær. Til og med ponchoen. Det føles så godt å få lande i dette huset her. Jeg har også fått lov til å låse døren, siden jeg er eneste gjesten i kveld.

Mollkoser meg og er sikker i min sak: dette går veien !!!

Innsikt: Jeg er på en reise (som i middelalderen), ikke med i et løp.

• 3. juni 2019
• Distanse: 18.8 km
• Totalt: 1114.9 km
• Økonomi:
  • Saldo fra sist: -1699
  • To dager: 2×500
  • Losji: 2×100
  • Kost: 400
  • Ny saldo: -1299

Jeg har slått meg på Herberge-bølgen, anbefalt av en hyggelig dansk familie jeg møtte andre dagen på herberget i Viborg. Passelige avstander mellom etappene og, det er som å åpne et Kinderegg, du vet ikke hva som kommer, men etter 5 sekunder kjenner du det igjen likevel. Her er det ihvertfall reint og orden på sakene. Nå er jeg på Hald Hovedgaard, hvor også Det Danske Forfatter- og Oversættercenter og en naturskole holder til.

For en vakker dag! Har gått i skog det meste av tiden. Rotet litt rundt i byen. Kjøpte knotter til stavene, Real TURMAT, ny lakenpose og var på Turistkontoret. Tok en kaffelatte før jeg forlot byen. Det blir ikke for mange, for gode kopper kaffe.

Kroppen er i form. Bærer hvert gram med stolthet, både på egen kropp og i sekk. Får tanker om at kiloene har valgt meg, så jeg skal slakke ned tempoet, så jeg får med meg det som skjer rundt meg. Og ihvertfall i dag mener jeg å ha sett en snegle føde, har ikke hørt noen andre si det.

Føler meg privilegert og plassert på en og samme tid og når jeg vandrer føler jeg meg uendelig fri. Gratulerer min midterste sønn med dagen, 24 år. Jeg elsker deg og du har en mor som gjerne vil være i form og oppleve eget liv og observere ditt liv, med respekt og kjærlighet.

På tide å lage seg mat. Real TURMAT 🙂

Innsikt: Å vandre er verdifullt på mange plan.

• 1. juni 2019
• Distanse: 20.9 km
• Totalt: 1096.1 km
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -1849
  • Dagens: 500
  • Kost: 250
  • Losji: 100
  • Ny Saldo: -1699

Vel, jeg har vært inne på det før, forventninger er ikke noe særlig, for det stemmer sjelden. I Viborg så jeg for meg en velkomst, ikke sånn fanfaresak, men bare noen som ønsket årets første pilegrimer til Herbergene velkommen. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle få mitt nye pilsgrimpass (har fylt ut 2 stk fra Stiklestad til Viborg). Det skal gjelde fra Viborg og sørover og gir litt billigere sted å bo. Men huset her var tomt. Så kom jeg på det, det finnes to typer pilegrimer, de som vandrer og de som er pilegrimbyråkrater, de sistnevnte går hjem kl 17:00. Jeg leste mer enn det som stod på Hærvej-appen. Det var åpent for innsjekking mellom kl 17 og 19.

Hvis budsjettet hadde tillatt det, så hadde jeg heller bodd et annet sted, men jeg forsøker å gjøre det beste av det. For 100 kroner, hva kan jeg forvente?Jeg har vasket klær i vasken og dusjet igjen og satt fra meg mine toalettsaker på badet.

Det bor en danske og svenske også her, men jeg er for meg selv, det er det jeg behøver.

Det er kaldt her og ingen WiFi tilgang. Det er som en skolegymsal med etasjekøyer. Bernt har lovet at hvis han vinner i lotto så skal pilegrimsturen skifte stil. Jeg klarer å trives uansett. Skal gi Viborg en sjanse i morgen. Spasere rundt og hacke Ingress og ta en Croissant og en kopp kaffe på en fortausrestaurant (der kom forventningen igjen). Skal kjøpe Real TURMAT i Spejder Sport butikk på mandag (200 meter i får hvor jeg bor). Prøvde å rekke de i dag, men de stengte klokken 14, hadde ikke en sjanse.

Vært en fin tur, særlig i starten. Litt slitsomt at været varierer sånn. I dag var det hansker og lue på slutten, ullstillongs og ulltrøye hele dagen. I dag var det en dame som velsignet meg. Jeg eg er sikker på at hun var prest. Det var måten hun stilte spørsmål på, som gjorde at jeg tenkte det. Hun hadde det derre åndelige over seg. Jeg gråt i en halvtime etter møtet med henne. Møtet varte bare i 10 sekunder. Underlig. Jeg bare gråt og gråt. Hadde ikke en sjanse til å tenke på noe, bare slapp opp en gammel sorg, endelig, på en måte.

Innsikt: korte møter kan gjøre mye for sjelens helbredelse.

• 31. mai 2019
• Distanse: 9.5 km
• Totalt: 1075.2 km
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -2199
  • Budsjett: to dager 500 x 2
  • Kost i går: 145
  • Losji i går: 100
  • Kost i dag: 300
  • Losji i dag: 105
  • Saldo: -1849

Det går rolig for seg.

Gikk under en mil i dag i nydelig terreng og med nydelig vær. Danskene bruker ordet DEILIG om alt og det er vel saktens sant. Jeg tok en hviledag i Skals, det pissregnet i går, så da var det veldig rett. Gikk bare 7000 steg, til butikken, til kirken (som alle er stengt, selv på himmelspretten), men Skals Kro er full av trivelige folk og jeg fikk saktens satt meg ned og brodert på min splitter nye duk, så da er turen offisielt åpnet. Når jeg har landet såpass at jeg tar frem sysakene da er livet fullkomment.

Jeg har slått opp mitt telt og igjen føler jeg meg litt mere barsk.
Det er fantastisk ganske mange elementer å bli dus med, plassering, hvor ting skal ligge, hva jeg skal ta med i dusjen, klær jeg skal vaske etc. Men det er godt å kjenne litt mere varme i været og nå gleder jeg meg til en natt ute, med bare telt duken som shelter.

Kom til campingen ca kl 15 og nå, 3 timer seinere er jeg plassert. Hun som tok i mot meg, gave meg to alternativer nemlig, bo ved en lekeplass eller opp i skogen. Jeg spaserte rundt og kjente etter hva som kunne fungere best. Og sånt skal sies, jeg er ikke så tøff som de sier. Jeg liker ikke engang ordet tøff. De som kjenner meg vet at jeg ikke er det. Tøff er det jeg var som punker, det har en identitet i seg, som noe hardt, som noe ytre Show-OFF. Jeg er myk og jeg er modig, men ikke tøff. Jeg er redd som alle andre. Jeg trenger trygghet jeg og. Hadde Bernt vært med hadde vi valgt plassen langt opp i skogen (med voldsom utsikt faktisk) men jeg gikk for plassen når lekeplassen. Mannen til hun som styrer her, mente at jeg skulle velge det med utsikt og det er typisk at jeg «går på», men jeg falt på plass. Det er greit å strekke seg, men strekker man seg for langt er strikken tøyd for langt og da blir jeg bare utslitt. Det var ikke noe benker og bord der en gang. Nå sitter jeg og taster på terrassen til en hytte som ikke er bebodd og det føles godt at jeg greide å lande på å ikke strekke meg for langt.

Det skal kanskje komme regn i morgen tidlig og da er det godt å være i nærheten av tak.

Å bo i hus med strøm og vann er forferdelig enkelt egentlig. Det er litt mere å tenke på når disse godene er utenfor rekkevidde. Så jeg er geskjeftiget med all slags primitive behov og det rare er at det er ok å arbeide med. Gjør at jeg føler meg privilegert i livet. Takknemlig for alt som fungerer på reisen.

Alle dansker hilser på meg og ønsker meg god tur. De vet ikke hvor jeg skal eller hvor langt jeg ha r gått. De bare er vennlige og det gjør noe med meg.

Føler meg virkelig verdsatt.

I morgen er det Viborg.

Innsikt: det gjelder å ikke strekke strikken for langt.

• 29. mai 2019
• Distanse: 18.7 km
• Totalt: 1065.7 km
• Været: Oppholdsvær, en del sol, litt varmere enn i går
• Økonomi:
  • Saldo fra i går: -2459
  • Dagens: 500
  • Kost & øl: 140
  • Losji: 100
  • Saldo: -2199

2 grader varmere. Det gjør susen.

Men i dag er jeg nærmere himmelen enn noen gang og det helt av seg selv. Beina gikk som en kule og jeg er så takknemlig og så glad for at formen gjør seg selv. Lenge siden jeg har kjent at formen går rett vei, dette er dagen. Ble nokså overrasket. Sov riktignok 10 timer i natt (litt av og på), men totalt bra. Vasket meg ut av en trist liten hytte. Glad jeg kunne bidra med litt liv der. Skals var målet og hit kom jeg og ble tatt godt i mot på kuleste puben nord for Viborg. Her har de lov å røyke og to tvilling-brødre har jobbet i et firma som har laget skumgummimadrasser, med tilholdssted på Øysand/Melhus. Underlig hvor liten og hvor stor verden kan være, fordi den tidligere generalsekretæren for Nato, før Stoltenberg, kommer fra Skals.

Jeg har installert meg på et nydelig rom overfor puben til kr 100, brukte 20 kr i en Tuborg da jeg ankom. Spist middag på et nærsted for kr 100 og avslutter i puben med en øl for kr 20.

Imponert over å få så mye for så lite, men samtidig har jeg et minus å innhente.

Takker for følget, i dag også!

Innsikt: Gode dager kommer noen ganger helt av seg selv.